Skriftlig spørsmål fra Ine M. Eriksen Søreide (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1278 (2009-2010)
Innlevert: 27.05.2010
Sendt: 28.05.2010
Besvart: 03.06.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Spørsmål

Ine M. Eriksen Søreide (H): I sin redegjørelse 4. mai nevnte utenriksministeren at avstemningsreglene i EUs programkomiteer har endret seg som følge av Lisboatraktaten, og at dette har ført til at norske stemmer ikke blir hørt på samme måte som tidligere.
Hva er endringene som er innført; hvor mange og hvilke programkomiteer påvirkes av disse endringene; hvilke konkrete konsekvenser får dette for norske representanter og hva skal til for at utenriksministeren, som han sier, skal anse det nødvendig å ta spørsmålet opp med EU-siden?

Begrunnelse

I sin redegjørelse 4. mai sa utenriksministeren:

"Avstemningsreglene i programkomiteer er en annen sak som har endret seg som følge av Lisboa-traktaten. Norske representanter har opplevd at våre stemmer ikke blir hørt på samme måte som tidligere. Vi vil følge denne problemstillingen nøye fremover og ta det opp med EU-siden i den grad vi anser det nødvendig."

Spørsmål langs linjene over ble også tatt opp i debatten om EØS-redegjørelsen 6. mai, men ikke besvart.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norsk deltakelse i programkomitéer er viktig da det gir mulighet til å fremme norske synspunkter og interesser i forbindelse med deltakelse i EUs programmer. Programkomitéene bistår Kommisjonen med råd om faglig innhold og aktiviteter innen programmene, kriterier for og tildeling av prosjektstøtte. Norge bidrar gjennom EØS-avtalen med økonomiske tilskudd til de EU-programmer som vi deltar i. I EØS-avtalen heter det at EFTA-statenes status i disse komiteene "skal fullt ut ta hensyn til tilskuddene" (art. 81B).

Programkomitéene er en av flere typer komitologikomitéer, men i EØS-avtalen er deltakelse i programkomitéer hjemlet særskilt (art. 81). Dette har medført at vi på norsk side ofte skiller denne deltakelsen fra andre komitologikomitéer som er hjemlet i EØS-avtalens art. 100. EØS/EFTA-landene deltar i utgangspunktet ikke i stemmegivning fordi programkomitéene i likhet med øvrige komitologikomitéer har en formell rolle i EUs beslutningsprosess. På enkelte områder har det imidlertid utviklet seg en praksis med at EØS/EFTA-landene likevel deltar i stemmegivningen. Dette har for eksempel vært praksis i programkomitéen for Livslang læringsprogrammet, med unntak av spørsmål knyttet til budsjett.

Lisboa-traktaten har endret stemmevektingen i Rådet og dermed også i komitologikomitéene. I forbindelse med overgang til nye stemmevekter har Europakommisjonen ønsket å gjøre et tydeligere skille mellom medlemsland og ikke-medlemsland. Dette har medført at praksisen med at EØS/EFTA-landene på noen områder har kunnet delta i voteringer ikke vil bli videreført. Det er imidlertid viktig å understreke at programkomiteene kun unntaksvis går til avstemning.

EØS-avtalens art. 81 er tydelig på at EØS/EFTA-landene har de samme rettighetene som medlemslandene med unntak for deltakelse i stemmegivning i programkomitéene. Vi følger utviklingen nøye for å sikre disse rettighetene. Når det gjelder de pågående reformene av komitologisystemet, herunder programkomitéer, er det ikke grunn til å anta at disse vil føre til vesentlige endringer i rammene for norsk deltakelse gjennom EØS-avtalen. Se også mitt svar på skriftlig spørsmål 1277 (2009-2010)).