Skriftlig spørsmål fra Torkil Åmland (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1282 (2009-2010)
Innlevert: 27.05.2010
Sendt: 28.05.2010
Besvart: 03.06.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Torkil Åmland (FrP)

Spørsmål

Torkil Åmland (FrP): Mener statsråden det er akseptabelt at Fylkesmannen legger inn klage 7 måneder etter at det er fattet vedtak i kommunen, og vil statsråden vurdere å gi fylkesmennene instruks om å holde seg til de lovpålagte frister slik at man unngår denne type saker i fremtiden?

Begrunnelse

I Bergens Tidende 27.05.10. er det et oppslag om en sak der Alvøen Båtservice har fått godkjent utbygging av flytebrygge av Bergen kommune. Alvøen innrettet seg i god tro etter vedtaket, og inngikk avtaler om utleie og innkjøp av brygge for 1,2 millioner kroner. På grunn av rot i kommunikasjonen mellom kommunen og Fylkesmannen la Fylkesmannen inn klage på vedtaket 7 måneder etter at vedtaket ble fattet - 4 måneder etter den lovfestede fristen. Klagen ble nettopp tatt til følge av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Det innebærer at Alvøens godkjenning er opphavet. På grunn av de store investeringer som allerede er gjort står Alvøen Båtservice nå i fare for å gå konkurs.
Det vises til at den lovfestede fristen på 3 måneder er satt for å gi utbygger forutsigbarhet i saksbehandlingen, og at dette er en frist som i prinsippet ikke kan overskrides. En så stor overskridelse som er foretatt i denne saken er en klar svekking av søkerens rettssikkerhet og forutsigbarhet i forhold til forvaltningen. Det er åpenbart urimelig dersom manglende kommunikasjon mellom kommunen og Fylkesmannen skal påføre søker store tap, og evt. konkurs.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Den aktuelle saken gjelder en søknad om dispensasjon fra gjeldende kommuneplan for oppføring av flytebrygge med 36 plasser og tilhørende kai/gangbro på eiendommen bnr. 129 bnr. 21 og 566 i Bergen kommune.
For å besvare det skriftlige spørsmålet, må jeg gjengi litt fra et langt og komplisert saksforhold:
Søknaden ble avslått av Bergen kommune i april 2008. Avslaget ble påklaget, og kommunen besluttet den 12.02.2009 å ta klagen til følge på visse vilkår. Den 26.02.2009 fant det sted et møte med ansvarlig søker/tiltakshaver og kommunen, der det ble opplyst at oppfølging av vedtaket ble stilt i bero i påvente av at søker oppfylte de aktuelle vilkårene og sendte en ny søknad om dispensasjon. Søknad om dispensasjon ble sendt fra Westplan AS den 22.09.2009, og Bergen kommune ga deretter tillatelse til tiltaket i vedtak datert 05.10.2009. Fylkesmannen i Hordaland varslet om klage og klaget i brev datert 28.10.2009 og 25.11.2009, og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vedtok den 28.04.2010 å ta klagen til følge.
Jeg er enig i at Bergen kommunes beslutning av 12.02.2009 burde ha vært formulert på en bedre måte. Av referat fra møtet den 26.02.2009 synes det imidlertid klart at saken ble stilt i bero til søkeren sendte inn en ny søknad om dispensasjon. Det er uvisst for meg hvorfor slik søknad om dispensasjon først ble sendt inn den 22.09.2010, dvs. syv måneder senere.
Det formelle vedtaket om dispensasjon ble gitt ved Bergen kommunes vedtak datert 05.10.2009, og det var først på dette tidspunktet fylkesmannen fikk anledning til å klage. I henhold til forvaltningsloven var det tre ukers klagefrist på vedtaket av 05.10.2009, og som det fremgår over klaget fylkesmannen innen denne fristen.
Slik jeg ser det har det ikke funnet sted noen manglende kommunikasjon mellom Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland i dette tilfellet. Det er først når kommunen har fattet endelig vedtak i en sak at forvaltningslovens klagefrist begynner å løpe. Det er derfor ikke noe grunnlag for å kritisere fylkesmannens for ikke å ha overholdt klagefristen i denne saken.