Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1312 (2009-2010)
Innlevert: 01.06.2010
Sendt: 02.06.2010
Besvart: 15.06.2010 av justisminister Knut Storberget

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vil justisministeren foreta seg noe for å sikre årets avgangskull ved Polithøyskolen jobb fra høsten 2010?

Begrunnelse

Regjeringen har foretatt en prisverdig økning av antall studenter ved Politihøyskolen, for å sikre flere politifolk og slik folks trygghet. Dessverre virker det som om disse konsekvensene uteblir i og med at 3 av 4 av de uteksaminerte ved årets kull risikerer å stå uten jobb på grunn av dårlig økonomi i politidistriktene. Det meldes fra flere politidistrikt at stillinger holdes vakante i mangel på penger, og media har meldt at 360 politistillinger må kuttes på grunn av økonomihensyn.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Regjeringen har prioritert økt bemanning, og lagt til rette for en betydelig stillingsvekst fra 2006 og frem til i dag, både gjennom nye stillinger og økt opptak på Politihøgskolen. Bemanningssituasjonen i politiet har vært en utfordring i flere år, først og fremst fordi det er utdannet for få politifolk. Fra et årskull på 360 studenter i 2006, har regjeringen økt antallet politistudenter til 552 i 2009 og rekordhøye 720 studenter i år. Dette gjør vi for å følge opp behovene som ble avdekket i Politidirektoratets bemanningsrapport ”Politiet mot 2020” fra 2008.

Det utarbeides en prognose for hvor mange polititjenestemenn/-kvinner som slutter i etaten og hvor mange som går av med pensjon. Dette tallet sammenholdes med det antall studenter som forventes uteksaminert fra Politihøgskolen. I 2009 var prognosen at 104 flere studenter ble uteksaminert enn det antall som sluttet/gikk av med pensjon. I 2010 var tilsvarende tall 106. Det ble i budsjettet for 2009 og 2010 lagt inn lønns- og driftsmidler til hhv 104 og 106 nye årsverk slik at det var mulig å tilby jobb til de som gikk ut av Politihøgskolen. I tillegg er det lagt inn lønns- og driftsmidler til de 460 årsverkene som ble bevilget ifm. tiltakspakken og en betydelig satsing på utlendingsfeltet med godt over 100 årsverk. I budsjettet for 2009 og 2010 er det lagt inn lønns- og driftsmidler til dekning av samtlige årsverk.

Ut fra erfaringstall fra 2008 ble prognosen over det antall som slutter i etaten satt til 140. Oppdaterte tall viser imidlertid at disse prognosene ikke slår til i år, fordi turnoveren er mindre enn forventet. Det er gledelig at flere fortsetter lengre i politiet.

Politidirektoratet opplyser at det pr 14. mai i år var 209 politistillinger i politidistrikt og særorgan som ikke var besatt. Disse stillingene er enten kunngjort, besluttet kunngjort eller under tilsetting. Blant disse stillingene er det også stillinger som krever erfaring, men gjennom opprykk og ny kunngjøring i grunnstilling vil nyutdannede i neste omgang kunne søke.

I en direktesendt TV-debatt på NRK torsdag 10.6. uttalte politidirektøren at det er en prioritert oppgave å sikre alle de nyutdannede politifolkene jobb i politiet. Politidirektoratet følger nøye med på antall ledige politistillinger og hvor mange nyutdannede som får jobb i politiet. Tall som er innhentet av Politidirektoratet medio mai viser at 130 av de 430 politistudentene som uteksamineres i 2010 allerede har fått jobb i politiet. Neste rapportering om ledige stillinger vil foreligge medio juni.

Når det gjelder politistillinger og – ressurser, er det viktig å merke seg at politiets budsjett er økt fra 8,7 milliarder kroner i 2006 til 11,6 milliarder kroner i 2010. Dette er en vekst på 2,9 milliarder kroner (32,8 %). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet. Selv fratrukket den ekstraordinære satsingen på IKT i 2010 har politidistriktene likevel fått en gjennomsnittlig økning i budsjettet på 9,3 % fra 2009 til 2010.

Da Politidirektoratet ble opprettet i 2001 ble ansvaret for etatsstyring og ressursfordeling delegert fra Justisdepartementet. Politidirektoratet fordeler budsjettet etter en fordelingsmodell basert på en rekke kriterier for å få en riktigst mulig fordeling mellom politidistriktene. Når politidistriktene får sin årlige rammetildeling, er det distriktets ledelse som kjenner de lokale utfordringene og har ansvaret for at ressursene disponeres slik at innbyggerne får en best mulig polititjeneste.

For å få mer kunnskap om ressursfordeling og disponering i politi- og lensmannsetaten, har Politidirektoratet gjennomført en driftsanalyse. Rapporten ble overlevert 26. april, og vil bli fulgt opp gjennom en resultatreform. Resultatreformen skal gjennomføres i perioden 2010 – 2013, med formål å sikre en positiv resultatutvikling i politi- og lensmannsetaten.