Svar
Rigmor Aasrud: Med bakgrunn i ulike tilstandsrapporter og undersøkelser, bl.a. i regi av den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA, er det avdekket et betydelig etterslep i vedlikeholdet av kirkebyggene. For å utbedre dette forholdet, er det fra statens side iverksatt en rekke særskilte tiltak. Det økonomiske ansvaret for vedlikehold og sikring av kirkebyggene er imidlertid et lokalt ansvar. Kirkebyggenes situasjon ble særskilt omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) Kultur- og kirkedepartementet, der det bl.a. heter (side 178-179):
”De senere år er det fra statens side iverksatt tiltak for å stimulere til god forvaltning og vern av kirkebyggene. Tiltakene er basert på at kirkebyggene er et ansvar for lokalsamfunnet, slik det har vært fra gammelt av. Uklarheter i ansvarsfordelingen mellom staten og kommunene på dette området vil kunne svekke den samlede innsatsen på feltet. Gjennom en betydelig styrking av kommuneøkonomien, kombinert med tiltak spesielt rettet mot kirkebyggene, har det vært lagt til rette for å styrke den lokale innsatsen.”
Det framgår at statens engasjement for sikring og istandsetting av kirkebyggene bygger på at det er kommunene som har det lovfestede ansvaret for kirkebyggene. Jeg mener det er viktig å fastholde dette. De tiltak som er iverksatt fra statens side, skal derfor stimulere og sette kommunene bedre i stand til å ivareta sitt ansvar. Jeg mener vi kan konstatere at styrkingen av kommuneøkonomien de senere årene, i kombinasjon med rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, har gitt betydelige resultater med hensyn til forsterket innsats til fordel for kirkebyggene. Jeg viser her til at vedlikeholds- og investeringsinnsatsen overfor kirkebyggene er økt fra et nivå på 2-300 mill. kroner i 2006 til det dobbelte i 2008, jf. oversikten som er presentert i Prop. 1 S (2009-2010) for Kultur- og kirkedepartementet (side 180).
Når det spesielt gjelder sikringstiltak, nevner jeg at tiltak for brann- og tyverisikring og utskiftning/omfattende rehabilitering av elektrisk anlegg og VVS omfattes av rentekompensasjonsordningen. Investeringsrammen for ordningen for 2010 er nylig fastsatt til 500 mill. kroner. Den samlede investeringsrammen er dermed kommet opp i 2,5 mrd. kroner.
I tillegg er det over statsbudsjettet gjennom flere år bevilget betydelige tilskudd til oppbygging og drift av den nasjonale kirkebyggdatabasen, til brann- og innbruddsforebyggende tiltak, energiøkonomiseringstiltak og forskningsbasert dokumentasjonsarbeid om kirker, jf. omtalen under kap. 340 i Prop 1 S (2009-2010). Over statsbudsjettet har det også vært tildelt betydelige midler til etablering av en sentral forsikringsordning for kirkebygg, som nå omfatter ca. 1200 av landets kirker med en samlet forsikringssum på ca. 25 mrd. kroner.
Jeg nevner videre at Prosjektet ”Kirkekontroll 2009/2010”, som pågår i regi av KA i samarbeid med Riksantikvaren, i hovedsak er finansiert ved statlige midler. Prosjektet, som omfatter alle landets kirkebygg, omfatter bl.a. kontroll av elektriske anlegg, lynvernanlegg, elektriske varmeovner og for øvrig kirkenes tilstand med hensyn til vedlikehold og istandsetting. Per i dag er ca. 90 pst. av kirkene kontrollert innenfor dette prosjektet.
Jeg mener brannen i Hønefoss kirke gjorde det naturlig i et fellesbrev fra miljøvernministeren og meg å minne kommunene og fellesrådene om det ansvaret disse har for at kirkene sikres på best mulig måte, og samtidig informere om at de foreløpige resultater av ”Kirkekontroll 2009/2010” viser at ca. 35 prosent av kirkene mangler brannvarslingsanlegg, og at flere kirker har feil i det elektriske anlegget. Fordi det er kommunene og kirkeeier som er ansvarlig for å følge opp de feil og mangler som undersøkelsen avdekker, ønsket vi å bevisstgjøre kommuner og kirkeeiere om viktigheten av at slike feil blir rettet opp, slik at brann og skader unngås.
Når det spesielt gjelder Kopervik kirke, er jeg informert om at brann- og tyverialarm var installert og at kirken hadde kontroll av elektrisk anlegg høsten 2009. Alle merknader var fulgt opp og utbedret.
Som det framgår, har staten tatt et betydelig ansvar for å stimulere kommunene til å ivareta sitt ansvar for sikring og vern av kirkene. Jeg tror det er viktig at staten slik bidrar med økonomiske støtteordninger, men også at vi gjennom informasjon og lignende kan skape økt lokal bevissthet om viktigheten av at kirkene sikres.