Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1320 (2009-2010)
Innlevert: 02.06.2010
Sendt: 02.06.2010
Besvart: 09.06.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Hvordan begrunner finansministeren at kildeskatt på pensjoner ikke er i strid med EØS-avtalen og de fire friheter dvs. den frie bevegelsen av varer, tjenester, personer og kapital?

Begrunnelse

EØS-avtalen er i prinsippet gjennomført i norsk rett gjennom EØS-loven av 27.11.92 nr. 109, herunder at de fire friheter skal gjelde som norsk lov, jf brev fra Finansdepartementet av 23.12.04 om norsk skatterett og EØS-avtalen og brev fra Finansdepartementet av 30.03.06 om norsk skatterett og EØS-avtalen - endret rettsoppfatning.
I brevet av 30.03.06 går det klart frem at departementets endrede rettsoppfatning gjelder generelt, og da bør den også gjelde pensjoner.
Dette er ikke lagt til grunn i Ot.prp. nr. 20 (2008-2009) om kildeskatt på pensjoner, og problemstillingen er heller ikke berørt i dokumentet. Det er av den grunn ønskelig med en redegjørelse om dette.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Kapittel 8 i Ot.prp nr. 20 (2008-2009) gjelder hvilke av EØS-avtalens krav som er av betydning for reglene om kildeskatt på pensjoner:

Skatteområdet er i utgangspunktet ikkje omfatta av EØS-avtala. Likevel vil skatteområdet kunne bli råka av dei alminnelege reglane om fri flyt av arbeid, tenester, kapital og varer, fri rett til etablering og forbodet mot statsstøtte.

I sak C-520/04 Turpeinen tok EF-domstolen stilling til dei finske reglane om kjeldeskatt på pensjonar. Etter dei finske reglane blei kjeldeskatten lagd på sjølve pensjonsytinga utan rett til frådrag. Den som budde i Finland, hadde rett til diverse frådrag. EF-domstolen bygde på unionsborgarskapen og kom til at pensjonistar som bur utanlands, skal ha rett til å bli skatta etter dei same reglane som pensjonistar som bur innanlands, dersom dei har heile eller nesten heile inntekta si frå vedkomande stat. I slike tilfelle vil pensjonisten kunne miste høvet til å få personlege letter og frådrag i nokon stat dersom ikkje kjeldestaten ga dei.

Praksis frå EF-domstolen frå tida etter underteikninga av EØS-avtala gir ikkje bindande uttrykk for pliktene etter EØS-avtala. Dette gjeld særleg i saker som byggjer på unionsborgarskapen, som ikkje gjeld for EØS. Departementet legg til grunn at dei norske reglane vil halde seg klart innanfor pliktene etter EØS-avtala dersom dei held seg innanfor EF-domstolen sine retningsliner for medlemsstatane i EU.

Konsekvensene av denne domstolskjennelse ble beskrevet i avsnitt 10.4 i Ot. prp. nr. 20 (2008-2009). Der foreslås det at pensjonister som skattlegges til Norge for hele eller det vesentlige av sin inntekt, skal ha rett til å bli skattlagt etter de alminnelige skattereglene, under forutsetning av at pensjonisten bor i en EØS-stat Norge har avtale om utveksling av skatteopplysninger med.

De nevnte avsnittene i proposisjonen reflekterer departementets oppfatning av EØS-avtalens forpliktelser på dette området. Jeg kan ikke se på hvilken måte EØS-avtalen skulle stille krav til de vedtatte reglene ut over dette.

EØS-loven og brevene fra departementet av 23. desember 2004 og 30. januar 2006 gjelder tilfellet der norske skatteregler skulle vise seg å være i strid med EØS-avtalen. Denne problemstillingen kommer etter det ovenstående ikke opp når det gjelder de vedtatte reglene om kildeskatt på pensjoner. Det er ingen tvil om at EØS-avtalens hoveddel er inkorporert i norsk rett gjennom EØS-loven, og at dette gjelder på skatteområdet.