Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1342 (2009-2010)
Innlevert: 03.06.2010
Sendt: 04.06.2010
Besvart: 10.06.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): En uførepensjonist med uføregrad 82 % jobb fikk prolaps og måtte sykemeldes. Etter 5 måneder føler han seg frisk nok til å vende tilbake til jobb/uførepensjon men får beskjed hos NAV om at han må stå ut hele sykepengeperioden på 52 uker. Mannen har jobb å vende tilbake til, men får beskjed av NAV om at når sykepengeperioden er ute må han igjen vente ett år før han kan ha inntekt ved siden av uførepensjonen. Da mister han jobben.
Kan dette være riktig fremgangsmåte fra NAVs side?

Begrunnelse

Det er et mål at alle skal utnytte den arbeidsevne/restarbeidsevne de har. I en situasjon som den som er beskrevet i spørsmålet virker det som om NAV motarbeider en slik utvikling. Det må være galt at en person som mener seg frisk nok til å gjenoppta en jobb, stor eller liten, skal tvinges til å gå på sykepenger 7 måneder lenger enn nødvendig. At dette også vil føre til at arbeidstakeren må vente ett år på nytt før han får rett til å ha en inntekt på 1G ved siden av uførepensjonen er også helt urimelig. Han må nå over på 100 % uførepensjon fordi arbeidssituasjonen er blitt for krevende p.g.a. omlegging i firmaet, men kan klare å jobbe for 1 G. Arbeidsgiveren kan ikke forventes å skulle holde stillingen åpen og ubesatt i et helt år for å vente på at NAV skal tillate den uføretrygdede å ha inntekt. Dette venteåret er jo gjennomført da personen ble uføretrygdet første gang.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: For å kunne vurdere dette tilfellet er det nødvendig å ta i betraktning følgende opplysninger i begrunnelsen for spørsmålet:

Det må være galt at en person som mener seg frisk nok til å gjenoppta en jobb, stor eller liten, skal tvinges til å gå på sykepenger 7 måneder lenger enn nødvendig. At dette også vil føre til at arbeidstakeren må vente ett år på nytt før han får rett til å ha en inntekt på 1G ved siden av uførepensjonen er også helt urimelig. Han må nå over på 100 % uførepensjon fordi arbeidssituasjonen er blitt for krevende p.g.a. omlegging i firmaet, men kan klare å jobbe for 1 G.

Mottaker av en gradert uførepensjon som samtidig er sykmeldt i en deltidsstilling kan selvsagt når som helst gjenoppta sitt arbeid når han føler seg frisk nok til det. Dersom han ikke er i stand til å gjenoppta arbeid med samme arbeidstid som tidligere, kan det være aktuelt med gradert sykmelding.

Det fremgår at denne personen ønsker å bli tilstått 100 prosent uførepensjon. Det skal da vurderes om arbeidsevnen (inntektsevnen) er varig nedsatt i større grad enn tidligere. Først når den sykmeldte ved utløpet av sykepengeperioden ikke har kommet ut i arbeid er det aktuelt å vurdere om arbeidsevnen er varig nedsatt. Det er da en forutsetning for å vurdere forhøyet uføregrad at det ikke er hensiktsmessig med arbeidsrettede tiltak eller ytterligere behandling for å bedre arbeidsevnen. Ett år etter at uføregraden er forhøyet kan mottaker av uførepensjon tjene inntil ett grunnbeløp (friinntekt) ved siden av en 100 prosent pensjon uten at pensjonen blir redusert. En person som mottar en gradert pensjon (for eksempel 50 prosent) kan ha en arbeidsinntekt tilsvarende ett fribeløp uten at uføregraden skal revurderes, utover den arbeidsinntekten vedkommende har knyttet til sitt eventuelle arbeid (for eksempel 50 prosent stilling).

Mottakere av uførepensjon som begynner i inntektsgivende arbeid/øker sin arbeidsinnsats kan tilstås en hvilende pensjonsrett. Dette innebærer at vedkommende er garantert å få tilbake uførepensjonen med samme uføregrad uten nærmere vurdering. Det inntrer i slike tilfeller ingen ny ventetid for rett til friinntekt ved økning av uføregraden opp til garantigraden. Personen i det foreliggende tilfellet har antagelig ikke en hvilende pensjonsrett, og vil dermed ha ventetid for rett til friinntekt etter at uføregraden evt. blir forhøyet.

Dersom arbeidsinntekten overstiger ett grunnbeløp skal uføreytelsen revurderes og all inntekt medregnes i vurderingen av en eventuell ny uføregrad. En liten overskridelse av friinntektsgrensen vil kunne føre til en samlet inntektsreduksjon. Insentivene til å øke inntekten utover friinntektsgrensen er dermed små. Uførepensjonsutvalget mente prinsipielt at all arbeidsinntekt bør gi avkorting av uføreytelsen. Utvalget foreslo en forholdsmessig avkorting av uførepensjonen mot arbeidsinntekt med et mindre fribeløp på 0,2 G. Departementet vil i forbindelse med arbeidet med ny uførepensjon vurdere spørsmålet om avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt og problemstillinger i tilknytning til dette.