Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1369 (2009-2010)
Innlevert: 07.06.2010
Sendt: 08.06.2010
Besvart: 14.06.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Vil statsråden foreta seg noe i forhold til at statistikken viser at mange velger trygd fremfor arbeid?

Begrunnelse

Det er svært urovekkende at ut i fra en studie fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser det seg at en mer lukrativ og lettere tilgjengelig uføretrygdordning er en viktig årsak til at det er så mange som er uføretrygdet i Norge sammenlignet med andre land. Det viser seg at det er en klar sammenheng mellom størrelsen på uførepensjonen og hvor mange som velger uføretrygd isteden for å fortsette i arbeidslivet. Samtidig viser det seg også at dersom en kutter uførepensjonen med fem prosent, vil mellom 5 og 20 prosent sannsynligvis bli værende i jobb. Og Norge trenger arbeidskraft for fremtiden så her bør en gjøre noen grep.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Det er ingen entydig forklaring på at andelen uførepensjonister i befolkningen er høy i Norge sammenliknet med mange andre land. Veksten i antall uførepensjonister i senere år har eksempelvis skjedd samtidig med at det har blitt flere eldre i den yrkesaktive delen av befolkningen, og andelen uførepensjonister er høyere i eldre enn i yngre aldersgrupper. Målt som andel av befolkningen har det ikke vært noen vekst de siste årene. Samtidig som andelen uførepensjonister er høyere i Norge enn i de fleste andre land, er også sysselsettingen i Norge høy og andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som ikke har egen inntekt i form av enten arbeidsinntekt eller trygd lav.

Jeg er kjent med undersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå som peker på kompensasjonsnivået i ordningen som en viktig forklaringsfaktor på høy uføreandel blant menn. Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad i folketrygden ligger i dag mellom 50 og 60 prosent av tidligere inntekt. Dette er ikke spesielt høyt sammenliknet med tilsvarende ordninger i andre land. Kompensasjonsgraden vil imidlertid være høyere for uførepensjonister som har en tjenestepensjon. Som følge av at minsteytelsen i Norge også er forholdsvis høy sammenlignet med i andre land, kan kompensasjonsgraden også være til dels betydelig høyere for uførepensjonister med tidligere lav arbeidsinntekt og/eller som har hatt liten tilknytning til arbeid.

Departementet arbeider for tiden med utforming av en ny uføreordning. Dette er dels en tilpasning til ny alderspensjon, blant annet på bakgrunn av forslag fra Uførepensjonsutvalget (NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre) og dels en bredere gjennomgang av dagens uføreordning med vekt på tiltak som kan bidra til bedre utnytting av den enkeltes arbeidsevne. Det blir her viktig å legge til rette for at den enkelte i størst mulig grad skal kunne utnytte sin arbeidsevne fullt ut. Samtidig skal personer som ikke har mulighet til å delta i inntektsgivende arbeid fortsatt sikres et rimelig inntektsnivå. Uførepensjonsutvalget har foreslått at uførepensjonen beregnes etter samme prinsipp som arbeidsavklaringspenger og skattlegges som lønn. Det var bred enighet blant høringsinstansene om disse forslagene, blant annet fordi det i større grad enn i dag vil synliggjøre virkningene av å gå fra arbeid til pensjon og/eller tilbake i arbeid. Endrede regler for avkorting av uførepensjonen ved samtidig arbeid er et av flere andre tiltak som også vil bli vurdert.

Jeg tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om ny uførepensjon og nye regler for overgang mellom uførepensjon og alderspensjon ved utgangen av 2010.