Skriftlig spørsmål fra Torkil Åmland (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1375 (2009-2010)
Innlevert: 08.06.2010
Sendt: 09.06.2010
Besvart: 14.06.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Torkil Åmland (FrP)

Spørsmål

Torkil Åmland (FrP): Hvordan vil Norge forholde seg til forslaget fra FN-administrasjonen om at UNICEF skal bidra med 128 millioner dollar til Nord-Korea 2011-2015 når dette skal behandles i UNICEFs styre?

Begrunnelse

I et notat fra FN-administrasjonen til UNICEFs executive board for UNICEF foreslås det at UNICEF skal gi totalt ca. 128 millioner dollar i bistand til Nord Korea (dok. E/ICEF/2010/P/L.9). Bidraget skal gis i perioden 2011-15, og gå til utvikling av helsetjenester, ernæring, vann- og sanitær, og til utvikling av ledelseskompetanse.
Norge er i dag den tredje største bidragsyter til UNICEF. I statsbudsjettet for 2010 er det bevilget 450 millioner NOK i støtte til organisasjonen. I tillegg kommer bevilgninger over andre poster, som i 2008 utgjorde ca 600 millioner NOK. Norge er medlem av executive board i UNICEF, som skal behandle forslaget om støtte til Nord Korea.
Nord-Korea er et av de mest totalitære og undertrykkende regimer i verden, og bruker enorme summer til å opprettholde et overdimensjonert politi- og militærapparat. I tillegg har regimet etablert et kommunistisk regime som medfører en svært uproduktiv økonomi. Ved å bevilge store summer til humanitær bistand risikerer FN å bidra til at regimet kan fortsette å bruke pengene på politi- og militærmakt fremfor sin egen befolknings velferd.
Norge har som ambisjon å profilere seg som freds- og bistandsnasjon internasjonalt.
Dersom Norges store bidrag i FN-systemet går til denne type regimer, risikerer man å bidra til at totalitære regimer kan opprettholde sitt undertrykkende maktapparat. Det vil videre kunne stille spørsmålstegn ved Norges rolle som freds- og utviklingsnasjon internasjonalt. Det vises også til den kritikk som er reist fra faglig hold angående norsk bistand til diktatoriske regimer, og kritikken av FNs bistand som ineffektiv og lite målrettet.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringens linje, generelt sett, er at FN skal ha et universelt nærvær – også i land det ikke er mulig å ha et bilateralt samarbeid med. Det kan være snakk om å vurdere innretningen på samarbeidet i de vanskeligste landene, men ikke å trekke seg helt ut. FNs aktivitet må være i tråd med vedtatte FN-resolusjoner og de eventuelle krav til driften som stilles av de respektive organisasjoners styrende organer.

Situasjonen i Nord-Korea er vanskelig og kan karakteriseres som en vedvarende humanitær krise. Det er mange tegn på underernæring og sykehusene mangler medisinsk materiell. Bistand til Nord-Korea er humanitært motivert, basert på de klare behovene til den nordkoreanske sivilbefolkningen som lever under svært vanskelige forhold.

Det forhold at den humanitære situasjonen har sammenheng med regimets feilslåtte politikk, påvirker ikke vår forpliktelse til å hjelpe. Vi har en humanitær forpliktelse til å bistå en nødlidende sivilbefolkning, uavhengig av hvilken politikk myndighetene fører.

I tillegg er det viktig å opprettholde en internasjonal tilstedeværelse i et isolert land som Nord-Korea. FN skal også være tilstede i totalitære og undertrykkende regimer. Internasjonal tilstedeværelse kan i seg selv gi et minimum av beskyttelse; hvis ikke blir den lidende befolkningen og landet ytterligere isolert.

UNICEF er i denne sammenheng en av Norges viktigste partnere. UNICEF har et humanitært mandat og det er de mest sårbare – barna – som primært er mottakere av organisasjonens innsats. Denne innsatsen gjør befolkningen i stand til å overleve.

I tillegg til sårt trengte humanitære tiltak som bl.a. vann og sanitær, vaksine- og ernæringsprogram, jobber UNICEF strategisk med kapasitetsbygging slik at myndighetene selv tar ansvar og kan være i stand til å ta vare på sin egen befolkning.

Når det gjelder det konkrete budsjettet for UNICEFs program i Nord-Korea på 128 millioner dollar fordelt på fire år (2011-2015), er det kun 9,3 millioner dollar som tas fra UNICEFs kjernebudsjett. Med andre ord: Kun en liten brøkdel av de 450 millioner NOK som Norge bevilger til UNICEFs kjernebidrag i året, går til drift av dette spesifikke landprogrammet. Resten av budsjettet må UNICEF selv sørge for å få inn i form av frivillige bidrag. Vi støtter derfor UNICEFs landprogram for Nord Korea på lik linje med de andre medlemslandene i styret. Under behandlingen av programmet i styret var det ingen land som stilte spørsmål ved UNICEFs tilstedeværelse, ei heller deres innsats i Nord-Korea.

Til sist vil jeg legge til følgende vedrørende kritikken av FNs bistand: Jeg antar at det refereres til NORADs årlige evalueringsrapport av norsk bistandssamarbeid. Rapporten omfattet ikke UNICEF, og jeg vil understreke at den humanitære bistanden som ble vurdert i rapporten fikk gode skussmål.