Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1381 (2009-2010)
Innlevert: 08.06.2010
Sendt: 09.06.2010
Besvart: 16.06.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): SSB har akkurat frigjort statistikken "Landbrukseiendommer, bebyggelse og bosetting, 2009". Denne viser at 19,2 % av landbrukseiendommene med boligbygning står tomme i Hedmark. Dette skjer til tross for sterk regulering og en politikk som har som sitt primære mål å sikre bosetting i distriktene.
Vil statsråden ta realitetene inn over seg, legge om politikken og skape betingelser for at disse eiendommene igjen skal bli grunnlag for aktivitet i lokalsamfunnene de ligger i?

Begrunnelse

SSBs statistikk for landet viser en klar tendens til at andelen landbrukseiendommer uten bosetting øker etter hvert som avstanden fra sterke arbeidsmarkeder øker. Ikke overraskende tyder dette på at mulighetene for alternativ sysselsetting er langt viktigere for bosetting enn noen reguleringer i landbruket. Snarere tvert i mot kan en ut i fra statistikken antyde at dagens landbrukspolitikk synes å avfolke distriktene mest effektivt i de områdene der en har størst behov for arbeidsplasser og aktivitet i landbruket.
Alt må være bedre enn at eiendommene står tomme og ubrukt. En deregulering av landbruket vil gi muligheter for at folk som har interesse av å utvikle og opprettholde eiendommene uten nødvendigvis å bruke dem som fast bopel, kjøper dem. Det vil igjen gi etterspørsel etter lokale håndverkere og tjenesteytere. Det haster med å endre politikk før forfallet er kommet så langt at ingen vil gå løs på vedlikeholdsoppgavene som venter.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Som representanten påpeker er det en del landbrukseiendommer med boligbygning uten bosetting. Det er imidlertid betydelig variasjon mellom fylkene hvor mange slike eiendommer som ikke er bebodd. På landsbasis dreier det seg om 22 %, mens det i Hedmark og Vestfold er snakk om henholdsvis 19,2 og 8,5 %.

Selv om en del landbrukseiendommer ikke har fast bosetting, finner jeg grunn til å konstatere at landbrukspolitikken som de ulike regjeringer har ført de senere årene har bidratt til at vi fortsatt har et levende landbruk med bosetting over hele landet. Når 4 av 5 landbrukseiendommer med bolighus bebos, forteller det om en landbrukspolitikk som fungerer.

Regjeringen er opptatt av levende bygder med et aktivt landbruk over hele landet. Vi vil ha folk på bygdene som bor på og driver gårdene. Bosetting og levende bygder er avgjørende for matproduksjon, opprettholdelse av kulturlandskapet og verdiskapningen innen flere sektorer. Regjeringen er derfor opptatt av å gi næringen rammebetingelser som legger forholdene til rette for fortsatt landbruksdrift. Jeg finner i den sammenheng grunn til å nevne at jordbruksoppgjørene under den rød-grønne regjeringen har levert den største økningen i næringens inntektsmuligheter siden opptrappingsvedtaket på 1970-tallet.

Mange kommuner i distrikts-Norge arbeider aktivt for å opprettholde bosettingen. Bolig- og landbrukseiendommer i disse områdene har alternativ verdi som fritidshus. Svekking av eiendomslovgivningen ved for eksempel fjerning av priskontrollen og boplikten vil åpne for at disse eiendommene vil bli overtatt av kjøpesterke mennesker, og i mange tilfeller kun bli brukt i forbindelse med ferie og fritid. Dette vil bidra til at ungdom og andre som har lyst til å bo på bygda, og satse tradisjonelt landbruk eller annen utnyttelse av ressursene som ligger til eiendommen, blir holdt utenfor. Dette er en utvikling som distriktene ikke er tjent med, og som vil bidra til at langt flere landbrukseiendommer blir uten fast bosetting. Det er ikke en slik politikk jeg vil stå for.

Jeg vil sørge for at lovverket og rammebetingelsene for øvrig til en hver tid er tilpasset vår tids utfordringer. Senest i fjor vedtok Stortinget omfattende endringer i lovgivningen, noe som bl.a. resulterte i at færre eiendommer omfattes av konsesjonsplikt. I vinter ble videre grensene for når det skal foretas priskontroll av bebygd landbrukseiendom hevet.

I tillegg er jeg opptatt av at kommunene kan utnytte bosettingspotensialet som ligger i landbrukseiendommer uten fast bosetting. Landbruks- og matdepartementet har derfor de siste årene i samarbeid med lokale myndigheter gjennomført flere tiltak som har gitt positiv bosettingseffekt. Jeg er videre i startgropen for å skaffe mer kunnskap om hvor disse eiendommene ligger og hva som skal til for å få etablert helårsbosetting, og håper dette arbeidet vil bidra til at det kan iversettes målrettede tiltak som gjør det mulig å få fast bosetting igjen på disse brukene.

Som representanten sikkert er kjent med har regjeringen også satt i gang arbeid med en ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken. Når denne legges fram vil Stortinget få anledning til å drøfte hvordan norsk landbruk skal settes i stand til å møte globale og nasjonale utfordringer i årene framover.