Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1393 (2009-2010)
Innlevert: 09.06.2010
Sendt: 10.06.2010
Besvart: 15.06.2010 av justisminister Knut Storberget

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): 8. juni ble det gjennom en reportasje på NRK Dagsrevyen gjort kjent at Norge i samarbeid med blant annet Nederland, Sverige og Storbritannia gjennomfører nye tvangsreturer til Irak, Bagdad. Jordan og Syria er land som har tatt i mot flere millioner flyktninger fra Irak.
Mener statsråden at Norges eksempel bør etterfølges av disse to landene, og hvordan vurderer statsråden i så tilfellet konsekvensene av at flere millioner flyktninger tvangsreturneres til Irak?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil innledningsvis understreke at de som returneres fra Norge har fått saken sin grundig vurdert av norske utlendingsmyndigheter, og at det er avklart at de ikke har behov for beskyttelse som flyktning i Norge. Det er riktig at grensekontrollbyrået Frontex samordner noen returer for Norge og andre europeiske land.
Det er vanskelig å sammenlikne Norges innsats overfor irakiske flyktninger med nabolandenes innsats, fordi forholdene i Norge og disse landene er så vidt forskjellige.
Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk viser at det bor 24 500 irakiske innvandringere i Norge. De aller fleste er kommet som asylsøkere og overføringsflyktninger eller som familiegjenforente med disse. De har fulle rettigheter i det norske samfunn. Hvor mange irakere som faktisk har tatt opphold i nabolandene er ikke entydig. Jordanske og syriske myndigheter har tidligere hevdet at de har tatt imot rundt hhv 750 000 og 1,4 millioner irakere. Dette ble lagt til grunn for appeller om internasjonal støtte. Disse anslagene antas i dag å være for høye. Norske FAFO, som har arbeidet blant de irakiske flyktningene i Jordan, har anslått antallet der til å være 161 000. UNHCR opplyste i en rapport fra juni 2009 at det totale antall registrerte irakiske flyktninger og asylsøkere i hele regionen (Syria, Jordan, Libanon, Egypt, Tyrkia, Iran og Golfstatene) var 310 000. Selv om vi må være åpne for at noen irakere ikke har latt seg registrere, er det grunn til å tro at tallet på irakere i naboregionen er langt lavere enn tidligere anslag, og langt lavere enn hva som legges til grunn i spørsmålet fra representanten Bekkevold.
Når vi tar i betraktning Norges størrelse og geografiske beliggenhet, må Norge sies å ha tatt imot og gitt opphold til et betydelig antall irakiske flyktninger. I tillegg har Norge gitt humanitær bistand til naboland for at disse bedre skal kunne ta seg av irakere med behov for hjelp.
Jeg vil for øvrig vise til at i følge UNHCR har vel 37000 flyktninger vendt tilbake til Irak fra utlandet i 2009. I de fire første månedene i 2010 er tallet 9560. Langt de fleste som har returnert i perioden mai 2009 – april 2010, har vendt tilbake fra Syria og andre land i regionen, men mange har også vendt tilbake fra Europa. Dette synliggjør at mange irakere nå foretrekker å reise tilbake til Irak.
Norske utlendingsmyndigheter gjør alltid en individuell og grundig vurdering av situasjonen for den enkelte asylsøker. De som har behov for beskyttelse skal få det. De som får avslag på sin søknad skal forlate Norge frivillig. Vi har et eget støtteprogram for irakiske borgere som reiser frivillig hjem (IRRINI-programmet). Pr utgangen av mai har 215 irakiske borgere hittil i år benyttet denne muligheten til å komme hjem med slik norsk støtte. Når en asylsøknad er avslått og den det gjelder ikke vil forlate Norge frivillig, er det imidlertid politiets oppgave å sørge for at vedkommende blir uttransportert. Returer innenfor rammen av Frontex-samarbeidet bidrar til å gjennomføre uttransporteringer på en effektiv og forsvarlig måte.
Jeg kan ikke se at de returer som skjer fra Norge påvirker holdningen til irakere, hos myndighetene i landene i regionen.