Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1395 (2009-2010)
Innlevert: 10.06.2010
Sendt: 10.06.2010
Besvart: 18.06.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): I følge TA og NA den 22. januar fremkommer det at det legges opp til et dramatisk kutt i rehabiliteringstilbudet i Nord-Trøndelag. Antall døgnplasser reduseres fra 108 til 61. I tillegg er tilbudet om spesialisert rehabilitering ekstremt skjevt fordelt.
Mener statsråden en slik skjevfordeling og reduksjon i tilbudet står i samsvar med at et enstemmig storting, i både forrige og nåværende periode, har uttalt at den neste store nasjonale satsningsområdet må være rehabilitering?

Begrunnelse

I følge Trønder-Avisa (TA) og Namdalsavisa (NA)den 21. januar 2010, fremkommer det en sterk frustrasjon i styret i Helse Nord-Trøndelag over rehabiliteringstilbudet til nordtrønderske pasienter. Antall døgnplasser reduseres fra 108 til 61.
En slik reduksjon kan fort føre til at presset på kommunene for å ta hjem pasienter vil øke, og at kostnader til transport bil større. Mange nordtrøndere med behov for rehabilitering må trolig belage seg på å reise til Klæbu eller Røros.
Undertegnede er imidlertid inneforstått med at det er Helse Midt-Norge som har ansvaret for rehabiliteringstilbudet i regionen, og bestemmer dermed hvilke institusjoner helseforetakene skal kjøpe tjenester fra.
Den kraftige reduksjonen i antall rehabiliteringsplasser vil kunne føre til et redusert tilbud, og pasientene må reise lengre for å få behandling. Dessuten er vil dette medføre en risiko for økt ventetid ved sykehusene, og fare for opphoping av ferdigbehandlede pasienter ved medisinske avdelinger. Dette vil igjen føre til lengre liggetid.
Et annet moment som fort kan komme til uttrykk ved at store deler av innbyggerne i fylket ikke får dagbehandling er at det øker presset på kommunene og hjemmehjelpstjenesten.
For pasienter som bor i nord delen av fylke betyr det at de må reise minimum 36 mil per vei for å få tilbud om dagtilbud.
Jeg håper statsråden og regjeringen er opptatt av at man skal ha et mest mulig likeverdig tilbud også innen rehabilitering. At statsråden er villig til å se nærmere på muligheten for å styrke bevilgningene til rehabilitering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010, slik at man kan opprettholde antall plasser på nivå med 2009, og starte den store nasjonale satsningen, slik Stortinget har uttalt ved to anledninger.
Jeg ber videre statsråden vurdere om det er god samhandling at pasientene blir en slags "kasteball" mellom sykehusene og kommunene.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: I Helsedirektoratets rapport Aktivitetsutvikling og ventetider i perioden 2002-2008 vises det til at antallet dagbehandlinger øker jevnt i hele perioden 2002 til 2007. Det er registreringstekniske endringer (omlegging av kodepraksis) som bidrar til at omfanget av dagbehandling reduseres fra 2007 til 2008. Hvis en ser bort fra de tekniske forhold knyttet til registrering av dagrehabilitering, var det en vekst i antall dagbehandlinger på over seks prosent fra 2007 til 2008. De aktuelle oppholdene er fra 2008 registrert som poliklinisk aktivitet.

Opphold i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner økte fra 28 425 i 2006 til 33 809 i 2009. Oppholdenes lengde tilpasses nå i noen grad mer til den enkeltes behov enn tidligere, og noen institusjoner tilbyr dagopphold.

Habilitering og rehabilitering er et komplekst felt. For at den enkelte skal få et helhetlig tilbud er en avhengig av tilbud fra flere aktører, også aktører utenfor helsesektoren, for eksempel opplæringssektoren og NAV.

Innenfor helsetjenesten skjer habilitering og rehabilitering både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Innenfor spesialisthelsetjenesten gis rehabilitering i sykehus, både i avdelinger for fysikalsk medisin og rehabilitering, og i andre avdelinger, som revmatologiske avdelinger og nevrologiske avdelinger, i poliklinikker, gjennom rehabiliteringsteam og gjennom lærings- og mestringssentre. Habiliteringstjenesten for barn er viktig for utredning og oppfølging av funksjonshemmede barn. Voksenhabiliteringstjenesten yter tjenester til voksne med komplekse og sammensatte funksjonsnedsettelser. Videre gis det tilbud i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som de regionale helseforetakene inngår avtale med.

Kommunene skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering. Tjenester som inngår i kommunens helsetjenestetilbud skal integreres i et samlet tverrfaglig habiliterings-/rehabiliteringstilbud.

Gjennom Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011, har det vært iverksatt en rekke tiltak. Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet skal styrkes ytterligere. En økt fokusering og styrking av dette fagfeltet er presisert i årets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene.

Samhandling er viktig for å få til gode og helhetlige forløp innenfor habilitering og rehabilitering. Dette fagfeltet vil derfor stå sentralt i arbeidet med oppfølging av samhandlingsreformen, hvor vi vil ha en nærmere gjennomgang av habiliterings- og rehabiliteringsområdet. Her arbeides det med å tydeliggjøre ansvarsforhold mellom kommunale og statlige oppgaver på dette feltet, med sikte på en bedre koordinering for den enkelte bruker. Dette vil også være et viktig tema i Nasjonal helse- og omsorgsplan.