Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1401 (2009-2010)
Innlevert: 10.06.2010
Sendt: 10.06.2010
Besvart: 18.06.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Media har de siste ukene meldt om at politi og barnevern i Kristiansand og Arendal har store utfordringer med ungdommer fra barnevernsinstitusjoner. Det vises til at problemene delvis kunne vært løst dersom barnevernet hadde valgt andre institusjoner og barnevernet hadde adgang til å bruke tvang overfor de aller tøffeste ungdommene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at disse ungdommene får den omsorgen og det tilbudet de trenger?

Begrunnelse

Medieoppslagene det vises til i både Agderposten og Fædrelandsvennen, omtaler barn som under barnevernets omsorg utvikler store adferdsproblemer. De rømmer fra institusjonene og de utfører alvorlige kriminelle handlinger. Unge liv ødelegges mens de er under samfunnets omsorg, ifølge politiet.
I Kristiansand er en 15-åring dømt til fengsel fordi barnevernet ikke er i stand til å ta hånd om ham, og alle barnevernets tidligere forsøk er ifølge dommeren mislykket.
I Arendal har politiet store utfordringer med en gruppe mindreårige fra barnevernsinstitusjoner som har store adferdsproblemer. Verken barnevern eller politi har de nødvendige virkemidlene for å holde på ungdommene. Politiet bruker store ressurser på å passe på barnevernsbarna. Men ungdommene er under den kriminelle lavalder og kan ikke pågripes av politiet. Institusjonene har heller ingen maktmidler de kan bruke overfor ungdommene. Det finnes ingen konkrete tiltak som kan stanse ungdommene.
Ett problem er ifølge politiet at barnevernet ikke har nok virkemidler som hjelper for de aller tøffeste ungdommene, og ønsker mulighet til å bruke mer tvang. For den tøffeste og mest risikoutsatte gruppen mangler gode tiltak helt, ifølge politiet.
Et annet problem er at systemene ikke fungerer. I følge politiet ødelegges unge liv fordi systemene er for dårlige. I følge ansatte i det kommunale barnevernet virker det statlige barnevernet mer opptatt av å følge systemet enn å løse problemer for individene. Private akuttplasser benyttes ikke, selv om det finnes private tilbud som virker godt. Det kommunale barnevernet får ikke lov til å sende barn ut av distriktet til andre offentlige institusjoner som de vet kan håndtere dette. Ledige plasser lokalt skal først fylles opp, selv om de lokale plassene ikke virker.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Stadig flere barn og unge som barnevernet kommer i kontakt med har omfattende og sammensatte hjelpebehov. Mange har psykiske vansker ofte kombinert med omfattende rusmiddelmisbruk. Dette gir seg utslag i adferdsvansker og anti-sosial atferd som kriminalitet. Dette er en gruppe barn og unge som er svært utfordrende for tjenesteapparatet, spesielt barnevernet, å ivareta omsorgen for.
Representanten Ropstad mener at problemene hadde vært løst dersom barnevernet fritt kunne valgt andre institusjoner. Jeg vil understreke at utgangspunktet for valg av tiltak skal basere seg på hva som er best for ungdommen. I dette valget ligger det en rekke ulike vurderinger knyttet til behandlingstilbudets innhold, geografisk plassering, og hvilke skole /dagtilbud som kan tilbys, samt aktivitetstilbud og andre forhold som er viktige for å oppnå formålet med institusjonsplasseringen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en veileder med hvilke kriterier som skal legges til grunn for valg av institusjonstiltak. Alle regionene forholder seg til disse veiledende kriteriene. I henhold til disse kriteriene er det ingenting i veien for å bruke private institusjoner, så lenge dette er innenfor rammeavtalene. Jeg vil også presisere at barnevernet har et bredt spekter av kunnskapsbaserte metoder som kan tas i bruk og det har vært en betydelig utvikling på dette området de siste årene.
Representanten Ropstad etterspør også anledning til å bruke mer tvang overfor disse ungdommene når de er plassert på en barnverninstitusjon. Barnevernloven og rettighetsforskriften angir nærmere regler for når det kan benyttes tvang overfor beboere i barneverninstitusjoner, og hva slags tvang som kan benyttes. Det er med andre ord i dag mulig å benytte tvang når nærmere vilkår er oppfylt. Det er for eksempel regler om adgang til å foreta urinprøver, kontroll av post, ransaking og kroppsvisitasjon. Det er også nærmere regler om adgangen til å holde utgangsdøren låst for en periode, samt å nekte besøk utenfra. Det er viktig for meg å understreke at loven stiller krav til at tvangsbruk må basere seg på en individuell vurdering fra situasjon til situasjon. Jeg er i ferd med å utarbeide forslag til reviderte forskrifter om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Når dette forslaget er ferdigstilt vil det sendes på en høring slik at mange får anledning til å uttale seg om dette.
En forutsetning for å utøve godt faglig skjønn er at institusjonene og de ansatte har et oppdatert faglig grunnlag og er godt kjent med gjeldende regelverk. For å styrke de ansattes kunnskap om rettighetsforskriften har statlig regionalt barnevern gitt omfattende opplæring på rettighetsforskriftene i alle institusjoner de bruker.