Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1415 (2009-2010)
Innlevert: 10.06.2010
Sendt: 11.06.2010
Besvart: 16.06.2010 av justisminister Knut Storberget

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Regjeringen har foreslått å redusere tillatt skjenketid med en time til kl. 02.00 og dermed avskaffe nattklubber i Norge. Hovedbegrunnelsen er at lengre skjenketid medfører økt vold. Haugesund bystyre vedtok i 2008 å redusere skjenketidene. Politiet sier til Haugesunds Avis 01.07. 2010 at det ikke er noen endring i sentrumsvolden fra 2008 og 2009, mens man i 2010 har fått en økning.
Ser statsråden at argumentene for redusert skjenketid ikke passer inn i virkeligheten og vil han la kommuner selv bestemme sine skjenketider?

Begrunnelse

Kommuner kan i dag selv bestemme skjenketidene innenfor sine kommunegrenser. Mange kommuner har svært ulik praksis og særlig kommuner med et stort kulturliv og reiselivstilbud er avhengig av et bredest mulig servicetilbud.
Det kommunale selvstyret står sterkt i Norge og regjeringen bør tåle og akseptere at ikke alle kommuner er enig med den til enhver tid sittende regjering. Ulike regler kommer av ulike behov og ulike prioriteringer. dagens regelverk har bidratt til en rekke kommuner på selvstendig grunnlag har evaluert og redusert sine skjenketider, mens andre har konkludert at andre tiltak må settes inn for å redusere vold i forbindelse med skjenkesteder.
Slike tiltak kan være synlig politi, Ansvarlig vertskap, en effektiv skjenkekontroll, samarbeid mellom vakter og politi, kameraovervåking, bevisst bruk av lyskilder og utemøbler, natteravnsordninger, organisering og plassering av serveringssteder, taxiholdeplasser og busstilbud. I tillegg vil differensierte åpningstider medføre at folk går hjem og står i kø til ulike tider i stedet for at alle står i samme og lengre køer. Regjeringen bør også ta innover seg at mye av volden skyldes folk som er påvirket av narkotika og slike tilfeller vil ikke skjenketider bidra til å hindre.
Dessuten er mange av bråkmakerne nektet inngang på utesteder fordi de er ankommet utestedet i for beruset tilstand gjerne fra et vorspiel. Når disse blir avvist i døren blir de gående rundt omkring og kan bidra til bråk. Det er heller ikke gode nok systemer for å ta seg av folk som blir "kastet ut" av utesteder for vold eller provokasjoner. Mange av disse går rundt og leter etter bråk i gatene etterpå, til tross for at utebransjen har gjort det som er forventet; nemlig å utvise dem. Her er det altså ikke skjenketidene som er problemet.
Jeg vil også understreke at offentlig debatt kan bidra til økt fokus på det personlige ansvar både for seg selv, men også ovenfor venner, for å unngå å bruke vold som løsning på et problem.
En maksimal åpningstid klokken 02.00 vil medføre at folk blir helt til slutt ettersom dette åpenbart er for tidlig for svært mange av de som bruker utesteder og nattklubber. Det vil også resultere i flere nachspiel i boligområder, mulige ulovlige festlokaler, oppblomstring av illegale utesteder og rusbruk uten kontroll.
Statsråden bør finne andre metoder enn å tvinge kommuner til å kreve at alle utesteder skal stenge klokken 02.00. Det er et for stort inngrep i kommunalt selvstyre, men et enda større inngrep i folks rett til å kunne gå ut og kose seg i helgene.
Regjeringen må ikke la et fåtall bråkmakere begrense friheten til 99 % av andre som går på utesteder.
Regjeringen bør også kjenne til at alkoholservering er en inntektskilde for svært mange som tilbyr kulturarrangementer. Uten disse ekstrainntektene vil svært mange arrangementer ikke lengre bli arrangert og vi får et fattigere kulturliv, færre tilbud for publikum og en mer ensartet og lik utelivsbransjen.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Økningen i alkoholbruken i befolkningen de senere årene gir store utfordringer, særlig i de større byene. Det er en veldokumentert sammenheng mellom totalforbruket av alkohol og omfanget av alkoholrelaterte skader. De fleste akutte alkoholskadene rammer det store flertallet av befolkningen, ikke bare en mindre gruppe misbrukere. Likeledes er det en velkjent sammenheng mellom alkoholbruk og forekomst av visse typer kriminalitet. Ikke minst sammenhengen mellom alkoholbruk og vold er en av de best dokumenterte sammenhenger man har på dette området. Økt tilgjengelighet til alkohol gir også økt forbruk av alkohol. Også internasjonal forskning viser entydig at det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold og at økt alkoholkonsum gir økt vold.

Dette blir også understreket i NOU 2010:13 Drap i Norge i perioden 2004 - 2009 som nylig er lagt fram. I utredningen refereres det til undersøkelser fra de nordiske land med mer beruselsesdrikking, herunder helgefyll, der andelen alkoholrelaterte voldstilfeller utgjør 70 - 80 % av voldstilfellene samlet, mens de i land som USA og Canada utgjør omkring 50 %. I utredningen understreker utvalget med henvisning til forskningslitteratur at sannsynligheten for å utøve vold øker med økende alkoholinntak og med økende beruselsesfrekvens. Den samme tendens viser seg også når det gjelder risikoen for å bli utsatt for vold.

Drap er den alvorligste form for vold, men også andre former for vold henger hyppig sammen med alkoholkonsum. I nevnte utredning refereres det til undersøkelser som viser at selv om en relativt stor del av alkoholrelaterte slagsmål kan tilskrives en relativt liten gruppe i befolkningen som drikker mest, har man likevel sett at størstedelen av den alkoholrelaterte volden likevel må tilskrives alkoholbrukere som ikke er i en høyrisikogruppe. Dette er etter min oppfatning viktig kunnskap for hvordan vi utformer vår alkoholpolitikk, herunder skjenkepolitikken. Flere kommuner har erfart at lang skjenketid har uheldige konsekvenser, ikke minst når det gjelder forekomst av voldshandlinger nattestid, Lengst mulig skjenketid innen alkohollovens rammer medfører en stor belastning arbeids- og ressursmessig også for politiet.

Kommunene har i dag stor innflytelse på utformingen av den lokale alkoholpolitikken innen de bestemmelsene som ellers framgår av lovgivningen. Alkoholloven fastsetter også i dag maksimaltider for skjenking av alkoholholdig drikk. Det er derfor ikke slik at man fratar kommunene ansvaret for alkoholpolitiske tiltak og ordninger lokalt om maksimaltidene for skjenking av alkohol strammes inn med én time. Jeg har med tilfredshet notert meg at flere kommuner nå bruker alkoholloven til å forebygge vold ved at man bl.a. har kortet inn på skjenketiden om natten. Etter mitt syn er det nettopp det som flere kommuner nå har gjort etter at man har sett de negative konsekvensene, spesielt på sen nattestid, av skjenking helt fram til kl. 03.00.

I denne forbindelsen har jeg fått opplyst fra Politidirektoratet at Haugaland og Sunnhordland politidistrikt gjennom flere år har arbeidet tett med kommunene for å rette oppmerksomheten mot sammenhengen mellom kommunenes skjenkeløyver og de følger dette får for politiets oppgaver og prioriteringer. Politiet der har særskilt rettet oppmerksomheten mot antall skjenkesteder, skjenkekontroll, skjenketider m.v. i Haugesund sentrum. Antall voldssaker man der har registrert var i 2006 123 og i 2007 140, mens det var 109 i 2008 og 107 i 2009. Etter at man registrerte et så stort antall saker i 2007, ble arbeidet med den lokale, alkoholpolitiske handlingsplanen for 2008 -2012 intensivert. Haugesund kommune vedtok planen i mars 2008, der ett av tiltakene var å redusere skjenketiden med en halv time for de ordinære skjenkestedene, Etter det lokale politiets oppfatning er det for tidlig å si noe sikkert om skjenketidens innvirkning på anmeldte voldstilfeller. Det er likevel grunn til å notere seg at antallet registrerte voldssaker i Haugesund sentrum ikke har gått opp de to siste hele årene man har oversikt over dette, Politiet legger imidlertid vekt på at det betydelige engasjementet i saken har medvirket positivt til at antallet voldsanmeldelser er redusert siden 2007.

For øvrig behøver det nødvendigvis ikke være slik at innskrenking av skjenketiden ikke betyr noe, om det enkelte steder ikke kan påvises noen nedgang i antall anmeldelser når skjenketiden har blitt innskrenket, Innstramming av skjenketiden er ett av flere tiltak man kan iverksette for å gjøre sentrumsstrøk i byene mer trygge. Det kreves et større forskningsarbeid over tid enn for å kunne beskrive utviklingen, når det gjelder forekomsten av vold i byenes sentrumsstrøk og i hvilken grad denne forekomsten eventuelt blir påvirket av en innskrenking i skjenketiden i de områdene, der dette er gjort. Imidlertid har politiet flere steder erfart at sentrumssteder i kommuner der man har innskrenket skjenketiden, har blitt roligere på nattestid og at volden og ordensforstyrrelsene har minket.

Jeg vil i den sammenheng vise til hva man har gjort i Trondheim og hvilke erfaringer man har hatt etter at skjenketiden ble innskrenket med én time fra kl. 03.00 til kl. 02.00 den 1. oktober 2008.1 en rapport, utarbeidet av Sør-Trøndelag politidistrikt, har man påvist at antall anmeldelser for vold som er registrert i Trondheim sentrum (Midtbyen politisone) der hovedtyngden av skjenkesteder ligger, gikk ned med 22,4 % fra 2008 til 2009, Sammenlikner man to hele år med ulike skjenketider (kl, 03 i 2007 og kl, 02 i 2009), gikk andelen registrerte legemssaker ned med 33,7 % fra 2007 til 2009,1 rapporten påpekes at nærmere 34 av de registrerte sakene i 2009 skjedde på fredag, lørdag og søndag. Dessuten er det verd å merke seg at antallet legemssaker som skjedde mellom kl. 03 og kl. 04 ble redusert med hele 68 % ett år etter innskjerpingen av skjenketiden. En slik reduksjon representerer en gledelig og vesentlig helsegevinst for potensielle ofre, samtidig som også politiet kan benytte ressursene til andre vesentlige oppgaver. På bakgrunn av ovenstående finner jeg det hensiktsmessig fortsatt å ha sentrale bestemmelser for maksimaltider for skjenking av alkoholholdig drikk som kommunene kan bestemme sine skjenketider innenfor.

Etter min oppfatning er de kommunene som strammer inn når det gjelder skjenkepolitikken, enten det gjelder antall skjenkesteder, kontroll med utskjenking av alkoholholdig drikk eller skjenketiden, på riktig vei for å forebygge kriminalitet som vold og hærverk, i tillegg til å minske risikoen for å bli utsatt for vold, Derfor skal kunnskap om konsekvensene av en liberal salgs- og skjenkepolitikk danne grunnlag for regjeringens forebyggende innsats for å redusere alkoholrelaterte skader og kriminalitet. Jeg vil legge til rette for at det lokalt fortsatt gjennomføres tiltak for å begrense alkoholbruk og skader. Begrensning i tilgjengelighet og innstramming i salgs- og skjenketider, samt begrense overskjenking, særlig blant ungdom, er slike tiltak. I den forbindelse er videreutvikling og effektivisering av det tverretatlige arbeidet viktig, bl.a. ved å forsterke lokale organer som politiråd og Samordning av lokale tiltak (SUD).

På sikt mener jeg det vil være nødvendig å innhente en samlet oversikt over erfaringene som kommunene, helsevesenet og politiet gjør med tiltak innen alkoholpolitikken, bl.a. med innskrenking av skjenketidene, både når det gjelder kriminalitetsutviklingen og helseskader som følge av kriminalitet, herunder voldsutøvelse. Endringen bør imidlertid få virke litt over tid før det er hensiktsmessig å iverksette en større evaluering.

Den positive utviklingen med henblikk på nedgangen i antallet voldssaker, kan imidlertid ikke leses uavhengig av den betydelige økningen av politikraften denne regjeringen har lagt til rette for. For 2010 er det bevilget 1.3 milliarder til politiet. I tillegg var det rekordopptak på politihøgskolen med 720 studenter samt at 460 sivile stillinger ble videreført fra krisepakken. Regjeringen har dermed økt budsjettet for politi og påtalemyndighet med om lag 2,85 milliarder kroner nominelt i perioden 2006-2010.