Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1438 (2009-2010)
Innlevert: 15.06.2010
Sendt: 16.06.2010
Besvart: 21.06.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Klare signaler fra regjeringen om at rusmisbrukere skal få raskere behandling burde føre til en opptrapping av behandlingskapasiteten og opprettholdelse av verdifull kompetanse.
På hvilket grunnlag mener statsråden at ledelsen ved Langørjan Gård er ansvarlig for at ansatte i permisjon ikke får rett til dagpenger hos NAV?

Begrunnelse

NRK Trøndelag 09.06.2010 omtaler en sak hvor en person som har jobbet hver annen uke ved Langørjan Gård, ikke får rett til dagpenger. Hvis dette er en tolking av lovverket håper jeg at statsråden vil se på om loven kan tolkes på et annet vis, eller eventuelt om loven bør endres. For mange arbeidgivere/tjenesteytere er det fremtidige behovet for ansatte usikkert. Dette gjelder også behandlings- og rehabiliteringsinstitusjonene som forsøker å opprettholde kompetanse og tilbud selv om de ikke har nådd frem i en anbudskonkurranse. Det virker motstridende når behandlingskapasitet må trappes ned når det udekkede behovet for behandling er stort. På det meste har 30 tidligere narkomane fått hjelp på Langørjan Gård. Nå er de bare 17. Klare signaler fra regjeringen om en opptrapping innefor rusbehandling burde også føre til flere behandlingsplasser og ikke bare avkorting av behandlingstilbudet for hver enkelt som får behandling. Flere private og ideelle institusjoner som Langørjan Gård har i mange år gitt behandlingstilbud som har hjulpet mange rusmisbrukere til et bedre liv. Det har ved ulike anledninger fra alle de politiske partiene, også fra regjeringspartienes side blitt uttalt at mangfoldet er viktig å bevare, og at tilbud om medikamentfri behandling skal ha plass også i fremtidens behandling.
Når Langørjan Gård forsøker å opprettholde kompetansen kan det være at de har tatt regjeringens opptrappingsplaner på alvor og foreventer å få utnyttet kapasiteten på 30 plasser. En øking av kapasiteten er slik jeg ser det i tråd med de politiske signalene om at flere rusmisbrukere skal få den typen behandling som passer best for dem. Jeg viser også til mine 2 tidligere spørsmål: Dokument nr. 15:184 (2007-2008) og Dokument nr. 15:239 (2007-2008) om helseforetakenes anbudspraksis når det gjelder å stille krav om at behandlingsstedet også må ta i mot LAR brukere.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Bakgrunnen for spørsmålet er et innslag fra NRK Sør-Trøndelag i Dagsrevyen 9. juni 2010, hvor det gikk fram at en ansatt som var permittert fra Langørjan Gård, ikke fikk dagpenger under permittering. I begrunnelsen for spørsmålet går det fram at saken også handler om hvordan virksomheter innenfor helsevesenet som mister oppdrag, skal tilpasse sitt bemanningsbehov. Spørsmålet som er stilt her, gjelder imidlertid retten til dagpenger.

I utgangspunktet skal dagpenger under arbeidsløshet gi inntektssikring for de som har mistet arbeid helt eller delvis, dersom de kan anses som reelle arbeidssøkere. Permitterte, som jo har et arbeidsforhold og bare midlertidig er helt eller delvis uten arbeid, kan likevel få dagpenger, selv om de i mindre grad enn andre dagpengemottakere kan sies å være reelle arbeidssøkere. At det gis dagpenger under permittering innebærer med andre ord et unntak fra hovedregelen, begrunnet ut ifra et ønske om å unngå oppsigelser og dermed opprettholde nødvendig kompetanse i virksomhetene. Dagpenger under permittering er først og fremst ment som et sikkerhetsnett ved hendelser som for virksomheten og dermed arbeidsgiveren i liten grad er forutselige. For å ha rett til dagpenger under permittering stilles det derfor blant annet vilkår om at permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan øve innflytelse på, jf. folketrygdloven § 4-7. Spørsmålet er når arbeidsgiver selv må bære risikoen for at det ble behov for nedbemanning. Permitteringer som skyldes endringer i rammebetingelsene som arbeidsgiver måtte regne med og kunne planlegge bemanningen etter, vil kunne gi avslag på søknad om dagpenger.

I hvilken grad en arbeidsgiver kan forutse utfallet av en anbudskonkurranse vil avhenge av en konkret vurdering. Det er opp til Arbeids- og velferdsetaten å foreta en slik vurdering. Jeg er kjent med at den konkrete saken her er påklaget og dermed fortsatt under behandling. Altså kan jeg ikke gripe inn i saken og må avstå fra å kommentere den spesielt. Jeg har gitt til kjenne at jeg vil be Arbeids- og velferdsetaten om en gjennomgang av denne og lignende saker når denne konkrete saken er avgjort.