Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1439 (2009-2010)
Innlevert: 15.06.2010
Sendt: 16.06.2010
Besvart: 23.06.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): I klimaforliket er det et prinsipp at det kun skal benyttes ett virkemiddel for fastlandsindustrien, nemlig enten kvoter, avtaler eller avgift. Kårstø skiller seg dermed ut i forhold til resten av fastlandsindustrien med både kvoter, el-avgift og nå CO2-avgift i forbindelse med revidert statsbudsjett.
Vil regjeringen tilrettelegge for at Kårstø skal få like rammebetingelser som energiverk innenfor EU enten ved å øke andelen gratiskvoter, frita anlegget for CO2-avgift eller opprette en refusjonsordning jf departementets unntak?

Begrunnelse

Stortinget vedtar denne uken, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, et forslag om innføring av en ny CO2-avgift på naturgass. Hensikten med avgiften er i utgangspunktet å avgiftsbelegge den bruken av gass som ikke allerede er avgiftbelagt og som medfører økt utslipp av CO2.
Det legges derimot nå opp til at avgiften også skal gjelde kvotepliktig virksomhet. Det vil si dobbel virkemiddelbruk, noe også finansdepartementet selv betrakter som uønsket. Kraften som produseres i gasskraftverk basert på norsk naturgass er for forbruker i tillegg belagt med el-avgift.
En ny CO2-avgift kombinert med kvoteplikt, vil kunne føre til mindre innenlandsk produksjon av kraft, økt import og dermed økte CO2-utslipp i Europa. I følge SINTEF vil utslipp fra marginalproduksjonen, dvs. gjennomsnittelig utslipp av den kraft som norsk krafteksport fortrenger eller norsk kraft import medfører ligge på 526 g/kWh. Kraft produsert i gasskraftverket til Naturkraft på Kårstø gir et utslipp på 354 g/kWh. Redusert produksjon på Kårstø fører dermed til en økning i CO2 utslippene på 172 g/kWh eller en økning på 48 %.
En ny CO2-avgift på toppen av kvoteplikten gir redusert innenlands kraftproduksjon og en strammere kraftbalanse. Naturkraft har siden februar i fjor levert ca 5 TWh, eller forbruket til ca. 175 000 husstander inn på sentralnettet i Norge. Kraft som ellers ville blitt importert.
Kraftprodusenter i EU, for eksempel i Tyskland får fritak/refusjon av CO2- avgift. Dels begrunnet med at de er kvotepliktige og at det ikke skal benyttes doble virkemidler og dels fordi kraften som produseres er avgiftsbelagt med basis i energiskattedirektivet og da avgiftsbelegges ikke innsatsfaktoren også etter samme direktiv.
Høyre er positiv til prising av CO2-utslipp, men særnorske virkemidler for industri som er omfattet av et europeisk marked, og som adresserer et globalt problem har derimot ingen effekt på klima. Det vil bidra til svekket lønnsomhet og konkurranseevne for norsk industri og gi økt karbonlekkasje. Da har man mistet arbeidsplasser og bedrifter uten å redusere utslippet.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Dermed kan gasskraftverk enten legges til listen nedenfor eller inkluderes i en refusjonsordning. Under er departementets eget forslag:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO2-avgift på naturgass og LPG til a) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, b) veksthusnæringen, c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,d) skip i utenriks fart, e) fly i utenriks fart, f) fiske og fangst i fjerne farvann, g) fiske og fangst i nære farvann, gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
Det gis også fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel biogass i naturgass og LPG.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det vedtatt en avgift på gass til oppvarming av bygg fra 1. juli 2007. Avgiften ble vedtatt som en generell avgift på gass med fritak for gass brukt til andre formål. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) konkluderte med at fritaket ikke var i tråd med regelverket dersom alle betaler en avgift som er over minstesatsene i EUs energiskattedirektiv.

Regjeringens forslag i Prop. 126 LS (2009-2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. og vedtatt av Stortinget 18. juni 2010, er vurdert i henhold til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og ansett å være i tråd med disse. Ifølge ESA kan ikke kvoteplikt danne grunnlag for fullt avgiftsfritak. Derfor foreslår Regjeringen redusert CO2-avgift på gass til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. For industri og kvotepliktig utslipp, herunder gasskraftverk, ilegges en lav sats på 0,05 kroner per standard kubikkmeter gass, som tilsvarer 25 kroner per tonn CO2.

Kårstø er omfattet av klimakvoteloven, og utslippet er ilagt kvoteplikt. Gasskraftverket på Kårstø har fått tildelt 323 468 gratiskvoter per år for perioden 2008 - 2012. Det vises til Innst. S. nr. 39 (2008-2009) og beslutning O. nr. 57 (2008-2009), der Stortinget vedtok Regjeringens forslag til endringer i klimakvoteloven for å imøtekomme ESAs innvendinger mot det norske kvotesystemet. Endringene berørte bare landbasert industri, og omhandler i hovedsak tildelingsregler for eksisterende virksomheter som ikke hadde utslipp i perioden 1998 - 2001, samt tildeling til virksomheter som har hatt vesentlige utvidelser etter denne basisperioden. Regjeringen legger ikke opp til å foreslå endringer i tildelingsreglene for denne perioden. Endringer i tildelingen måtte ev. godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

EUs reviderte kvotedirektiv for perioden 2013 - 2020 legger opp til felles regler for tildeling av klimakvoter til virksomheter i alle EU-land. Store deler av kvotepliktig industri vil fortsatt få tildelt gratis kvoter. Norge er i forhandlinger med EU-kommisjonen om norsk tilpasning til direktivet.

Forbruksavgiften på elektrisk kraft omfatter kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert. Produksjonen av elektrisk kraft i Norge er i all hovedsak basert på vannkraft uten utslipp av CO2. Avgift på elektrisk kraft er dermed ikke en avgift som priser de eksterne kostnadene forbundet med utslipp av CO2. Produksjon av fossil energi gir derimot utslipp til luft, og virkemidlene bør rettes direkte mot utslippene. CO2-avgiften og kvotesystemet er derfor mer treffsikre virkemidler for å prise miljøskadelig utslipp av klimagasser.

Etter Grunnloven § 75 bokstav a skal skatter og avgifter vedtas av Stortinget. Det samme gjelder fritak. Fullmakten til å gi forskrift omfatter kun myndighet til å gi nærmere regler om rekkevidden av avgiften og avgiftsfritak, dvs. at departementet ikke kan fravike Stortingets vedtak om at det skal betales uten uttrykkelig hjemmel. Departementet har dermed ikke myndighet til å innvilge gasskraftverk avgiftsfritak.