Arve Kambe (H): I klimaforliket er det et prinsipp at det kun skal benyttes ett virkemiddel for fastlandsindustrien, nemlig enten kvoter, avtaler eller avgift. Kårstø skiller seg dermed ut i forhold til resten av fastlandsindustrien med både kvoter, el-avgift og nå CO2-avgift i forbindelse med revidert statsbudsjett.
Vil regjeringen tilrettelegge for at Kårstø skal få like rammebetingelser som energiverk innenfor EU enten ved å øke andelen gratiskvoter, frita anlegget for CO2-avgift eller opprette en refusjonsordning jf departementets unntak?
Begrunnelse
Stortinget vedtar denne uken, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, et forslag om innføring av en ny CO2-avgift på naturgass. Hensikten med avgiften er i utgangspunktet å avgiftsbelegge den bruken av gass som ikke allerede er avgiftbelagt og som medfører økt utslipp av CO2.
Det legges derimot nå opp til at avgiften også skal gjelde kvotepliktig virksomhet. Det vil si dobbel virkemiddelbruk, noe også finansdepartementet selv betrakter som uønsket. Kraften som produseres i gasskraftverk basert på norsk naturgass er for forbruker i tillegg belagt med el-avgift.
En ny CO2-avgift kombinert med kvoteplikt, vil kunne føre til mindre innenlandsk produksjon av kraft, økt import og dermed økte CO2-utslipp i Europa. I følge SINTEF vil utslipp fra marginalproduksjonen, dvs. gjennomsnittelig utslipp av den kraft som norsk krafteksport fortrenger eller norsk kraft import medfører ligge på 526 g/kWh. Kraft produsert i gasskraftverket til Naturkraft på Kårstø gir et utslipp på 354 g/kWh. Redusert produksjon på Kårstø fører dermed til en økning i CO2 utslippene på 172 g/kWh eller en økning på 48 %.
En ny CO2-avgift på toppen av kvoteplikten gir redusert innenlands kraftproduksjon og en strammere kraftbalanse. Naturkraft har siden februar i fjor levert ca 5 TWh, eller forbruket til ca. 175 000 husstander inn på sentralnettet i Norge. Kraft som ellers ville blitt importert.
Kraftprodusenter i EU, for eksempel i Tyskland får fritak/refusjon av CO2- avgift. Dels begrunnet med at de er kvotepliktige og at det ikke skal benyttes doble virkemidler og dels fordi kraften som produseres er avgiftsbelagt med basis i energiskattedirektivet og da avgiftsbelegges ikke innsatsfaktoren også etter samme direktiv.
Høyre er positiv til prising av CO2-utslipp, men særnorske virkemidler for industri som er omfattet av et europeisk marked, og som adresserer et globalt problem har derimot ingen effekt på klima. Det vil bidra til svekket lønnsomhet og konkurranseevne for norsk industri og gi økt karbonlekkasje. Da har man mistet arbeidsplasser og bedrifter uten å redusere utslippet.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Dermed kan gasskraftverk enten legges til listen nedenfor eller inkluderes i en refusjonsordning. Under er departementets eget forslag:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO2-avgift på naturgass og LPG til a) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, b) veksthusnæringen, c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,d) skip i utenriks fart, e) fly i utenriks fart, f) fiske og fangst i fjerne farvann, g) fiske og fangst i nære farvann, gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
Det gis også fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel biogass i naturgass og LPG.