Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1444 (2009-2010)
Innlevert: 16.06.2010
Sendt: 17.06.2010
Besvart: 22.06.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Mener finansministeren det er riktig at driftsmidler med forventet levetid 20 år skal avskrives med 4 % saldoavskrivning?

Begrunnelse

Bokført verdi vil dersom 4 % saldoavskrivning fremdeles være 44 % av historisk kost etter 20 år.
Finansministeren har i sin uttalelse til Dokument 8:126 S (2009–2010) skrevet at han er enig i Borgarting lagmannsretts dom i Hydro Aluminium-saken fra 2008. I brev til Stortinget 26. mai skriver finansministeren at driftsmidlenes antatte levetid var ca. 20 år.
I brev til finanskomiteen og i debatten i Stortinget 14. juni 2010 synes finansministeren å sette likhetstegn mellom 20 års levetid og 4 % saldoavskrivning. Etter 20 år med 4 % avskrivning er bokført verdi fremdeles 44 % av historisk kost.
Det synes som at finansministeren i sitt svar ikke har tatt inn over seg hvordan driftsmidler blir skattemessig avskrevet. Heller ikke på utfordring fra representant Svein Flåtten i Stortinget svarte finansministeren på spørsmålet.
I Finansavisen 16. juni 2010 uttaler statssekretær Roger Schjerva at:

"Vi har hele tiden vært klar på at disse driftsmidlene har en levetid på 20-50 år."

Jeg er kjent med at strømskinnene i elektrolysehuset vurderes av lagmannsretten til å ha en levetid på 50 år, ettersom de er integrert del av bygget.
Men dette er en den eneste delen av anleggets mange bestanddeler som har en levetid på 50 år, og statssekretærens uttalelse fremstår som søkt all den tid statsråden aldri har skrevet noe annet enn 20 år i sin korrespondanse med Stortinget og har avvist enhver klarlegging i Stortingets debatt.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg er enig i den vurdering som ble gjort av Borgarting lagmannsrett knyttet til det standpunktet som skattemyndighetene har tatt til klassifisering av driftsmidler i saldogrupper. Henføring av de aktuelle driftsmidlene til anleggsgruppen (saldogruppe h) må anses riktig etter gjeldende rett.
Spørsmålet om fastsettelsen av det enkelte driftsmidlets levetid er korrekt sett i forhold til avskrivningssatsen på 4 pst., er fra mitt ståsted en separat problemstilling. Det er ganske åpenbart at dersom en ser på det enkelte driftsmiddel, vil en alltid finne levetider som avviker noe fra det den skattemessige avskrivningssatsen tilsier. Det er et resultat av at en ut fra behovet for enkle og operasjonelle regler har valgt å gruppere driftsmidlene i relativt få saldogrupper som i gjennomsnitt prøver å treffe faktisk verdifall. Selv om en i enkelte tilfeller kan argumentere for at noen driftsmidler har høyere eller lavere økonomisk verdifall enn avskrivningssatsen, er ikke nødvendigvis konsekvensen at det bør opprettes nye saldogrupper. Dette vil i så fall resultere i et stadig mer komplisert og uoversiktlig system, som verken selskapene eller myndighetene er tjent med. I vårt avskrivningssystem er det lagt betydelig vekt på å ha få saldogrupper. Departementet har for øvrig ikke mottatt informasjon som tyder på at avskrivningssatsen i saldogruppe h er for lav samlet sett.
Når det er sagt, bør man være åpen for å vurdere om det er hensiktsmessig å gjøre endringer i gjeldende rett dersom det fremkommer dokumentasjon på at avskrivningssatsene treffer dårlig for store grupper driftsmidler. I denne saken er det en del som taler for at flere av de aktuelle driftsmidlene kan ha en levetid som medfører at gjeldende rett gir en lavere avskrivningssats enn faktisk økonomisk verdifall tilsier. Hvis levetiden er 20 år, vil en avskrivningssats på 4 pst. være for lav. I dette tilfellet vil i underkant av 10 pst. treffe bedre. Dette er ikke i seg selv tilstrekkelig til å endre (de skattemessige) avskrivningsreglene. Om dette gir grunnlag for å endre reglene må veies opp mot ulemper med et mer komplisert skattesystem. Som eksempel på at avskrivningsreglene ble endret etter en grundig vurdering, viser jeg til tekniske installasjoner i bygg, hvor Regjeringen foreslo å opprette en ny saldogruppe j for disse driftsmidlene fra 2009 med en avskrivningssats på 10 pst. Bakgrunnen var dokumentasjon på at slike driftsmidler hadde høyere økonomisk verdifall enn selve byggene, og at omfanget av driftsmidlene var såpass stort at dette forsvarte en ytterligere oppsplitting av saldosystemet.
Finansdepartementet vil vurdere nærmere om det er tilsvarende tungtveiende hensyn som taler for å opprette en eller flere saldogrupper for de aktuelle driftsmidlene som denne saken gjelder, alternativt om det finnes andre saldogrupper som passer bedre for disse driftsmidlene. Jeg tar sikte på å legge fram saken for Stortinget etter at vurderingen er gjennomført, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.