Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1447 (2009-2010)
Innlevert: 16.06.2010
Sendt: 17.06.2010
Besvart: 24.06.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Pasienter har i dag mulighet til å få fornyet vurdering, og noen innhenter dette også på egen hånd. I enkelte tilfeller kan slik vurdering komme til motsatt konklusjon av den opprinnelige eller den kan være i motstrid til tidligere uttalelser.
Hvilke muligheter har pasienter og pårørende i dag til å få slettet journalnotat og spesialistuttalelser som står i direkte motstrid til uttalelser fra andre spesialister og vil statsråden eventuelt sikre at slik mulighet finnes i fremtiden?

Begrunnelse

Pasienter har i dag mulighet til å få fornyet vurdering, og noen innhenter dette på egen hånd. I enkelte tilfeller kan slik vurdering komme til motsatt konklusjon av den opprinnelige eller den kan være i motstrid til tidligere uttalelser. Flere pasienter opplever imidlertid at det kan være vilkårlig hvilken konklusjon som legges til grunn av det øvrige hjelpeapparat og at dette kan være av vesentlig betydning for hvilken hjelp og bistand pasienten får.
Jeg viser til debatten om "Bedre rettsikkerhet for pasienter" i Stortinget 15 dm. hvor jeg i mitt innlegg trakk frem en gutt som angivelig ble hjerneskadd under en operasjon. Foreldrene i denne saken sliter med en spesialist uttalelse som går på at barnet hadde skaden før operasjonen. Denne uttalelsen brukes i mot dem i forbindelse med guttens bistandsbehov, til tross for at foreldrene har flere andre sakkyndige uttalelser om guttens tilstand både før og etter operasjonen som peker i motsatt retning. Foreldrene ønsker at denne aktuelle spesialist uttalelsen kan kjennes død og maktesløs og spørsmålet er om det finnes muligheter til det eller om statsråden vil sikre at slike muligheter kan finnes i fremtiden.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Helselovgivningen inneholder bestemmelser om retting og sletting av pasientjournal. Dette er viktige regler både med tanke på at pasientene skal sikres forsvarlig helsehjelp og ut fra personvernhensyn.

Etter pasientrettighetsloven § 5-2 kan pasienten eller den som opplysningene gjelder, kreve at opplysningene i journalen rettes eller slettes etter reglene i helsepersonelloven § 42 til § 44.

Helsepersonelloven § 42 gjelder retting av journal, § 43 gjelder sletting av journalopplysninger, mens § 44 gjelder journal på feil person.

Helsepersonelloven § 42 første ledd lyder:

”Helsepersonell som nevnt i § 39 skal etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes.”

Helsepersonelloven § 43 første ledd lyder:

”Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven §§ 9 eller 18 og:

1.opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller

2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.”

Både § 42 og § 43 inneholder dessuten prosessuelle regler. Dersom krav om retting/sletting avslås, skal kravet om retting/sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om retting/sletting kan påklages til Helsetilsynet i fylket. Det skal innhentes uttalelse fra Datatilsynet. Dersom Helsetilsynet i fylket mener at sletting kan være i strid med arkivloven §§ 9 eller 18, skal det også innhentes uttalelse fra Riksarkivaren. Etter arkivloven § 9 kan ikke arkivmateriale ”rettast på ein slik måte at tidlegare urette eller ufullstendige opplysningar vert sletta, dersom desse har hatt noko å seia for saksførebuinga, vedtak eller anna som etter føremålet med denne lova bør kunna dokumenterast”. Arkivloven § 18 gjelder særskilt verneverdige arkiv.

Ved avslag på krav om retting/sletting skal pasienten orienteres om klageadgangen, jf. pasientjournalforskriften § 13.

Etter pasientjournalforskriften § 13 er det den journalansvarlige som skal fatte beslutning om retting og sletting av journalopplysninger i helseinstitusjoner. Avgjørelsen skal, der det er praktisk mulig, tas i samråd med det helsepersonell som har gjort nedtegnelsen i journalen.

Helseregisterloven har regler om retting og sletting av helseopplysninger i helseregistre. For behandlingsrettede helseregistre, slik som pasientjournaler, gjelder helsepersonellovens regler om retting og sletting, men enkelte av bestemmelsene i helseregisterloven § 26 kommer til anvendelse i tillegg. Dette gjelder en bestemmelse om at den databehandlingsansvarlige om mulig skal sørge for at feilen ikke får betydning for den registrerte dersom det er behandlet helseopplysninger som er uriktige, ufullstendige eller som det ikke er adgang til å behandle. Videre skal den databehandlingsansvarlige varsle mottakere av utleverte opplysninger dersom de uriktige eller ufullstendige helseopplysningene er blitt utlevert.

Det eksisterende regelverket åpner altså for retting og sletting av journalopplysninger. Det må i det enkelte tilfelle vurderes om vilkårene er til stede. I tilfeller hvor helsepersonell vurderer diagnose, årsakssammenheng eller andre forhold annerledes enn annet helsepersonell tidligere har gjort, vil det ikke alltid være åpenbart at den ene vurderingen er uriktig og den andre riktig. Det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene for retting eller sletting er oppfylt. Ved retting må det også vurderes hvordan rettingen mest hensiktsmessig kan skje. I noen tilfeller vil det for eksempel kunne være mest informativt med en tilføyelse om den nye vurderingen, slik at den tidligere vurderingen også fremgår. Dette vil også kunne være av betydning som dokumentasjon i forbindelse med den helsehjelp som er gitt på grunnlag av den opprinnelige vurderingen. Pasientjournalen skal først og fremst være et redskap for å sikre at pasienten får forsvarlig helsehjelp, men har også andre funksjoner. Journalen vil blant annet være av stor bevismessig betydning i forbindelse med eventuelle tilsynssaker eller saker om erstatning for feilbehandling eller lignende.

Det er av vesentlig betydning for å gi pasienten forsvarlig hjelp at pasientjournalen gir helsepersonell som skal yte helsehjelp, og andre som får tilgang til journalen, et mest mulig korrekt bilde av pasientens tilstand, hvilken helsehjelp som er gitt m.m. Som det fremgår ovenfor, er det mulig å få rettet eller slettet feilaktige eller misvisende journalopplysninger, og mulighet til å påklage avslag inn for Helsetilsynet i fylket. Det nevnes også at pasient- og brukerombudet i fylket vil kunne bistå pasienter og pårørende, også i spørsmål som gjelder retting eller sletting av journalopplysninger.