Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1452 (2009-2010)
Innlevert: 16.06.2010
Sendt: 17.06.2010
Besvart: 23.06.2010 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Aust-Agder har i dag 4 stortingsrepresentanter, mens Vest-Agder har 6. Fylkestinget i Aust-Agder har vedtatt å avholde folkeavstemning i 2011 om fylkessammenslutning med Vest-Agder, og flere kommuner i fylket har vedtatt å søke overgang til Vest-Agder dersom det ikke blir fylkessammenslutning.
Hvor mange stortingsrepresentanter vil Aust-Agder og Vest-Agder få som felles valgkrets dersom det blir sammenslutning, og hvor mange representanter vil hvert fylke få dersom kommunene som har signalisert dette melder overgang?

Begrunnelse

Flere kommuner i Aust-Agder, deriblant Iveland, Evje og Hornnes og Lillesand, har vedtatt i sine respektive kommunestyrer at de vil søke overgang til Vest-Agder dersom det ikke blir fylkessammenslutning. Disse tre kommunene har til sammen 14 116 innbyggere, av totalt 109 000 i fylket. Aust-Agder hadde 19 872 stemmeberettigede per stortingsrepresentant ved valget i 2009.
Noen fylker har langt færre stemmeberettigede per stortingsrepresentant enn Aust-Agder, blant annet Finnmark som bare hadde 10 537 stemmeberettigede per stortingsrepresentant ved forrige valg. Dette er urettferdig, og har fått konsekvenser ved flere stortingsvalg, blant annet i 2005 da Fremskrittspartiet, H, KrF og V fikk 22 000 flere stemmer enn de rødgrønne. De ikke-sosialistiske partiene fikk også flere stemmer ved valget i 2009. Fremskrittspartiet vil at alle stemmer skal telle likt ved stortingsvalg, enten man bor Oslo, Arendal, Kristiansand eller Alta.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Mandatfordelingen ved valg til Stortinget reguleres av Grunnloven og valgloven.

Etter Grunnloven § 57 skal landet ved valg til Stortinget deles inn i 19 valgkretser. Valgkretsene tilsvarer dagens fylker. Dette fremgår imidlertid ikke av Grunnloven direkte. Grunnloven bestemmer i § 57 siste ledd at inndelingen i valgdistrikter og fordelingen av antall stortingsrepresentanter i hvert valgdistrikt fastsettes i lov. Det fremgår av valgloven § 11-1 at fylkene skal utgjøre hvert sitt valgdistrikt.

Gjeldende fylkesinndeling har ved valg til Stortinget betydning på følgende måte:

1) Den er sammenfallende med dagens valgkretsinndeling til stortingsvalg.

2) Det skal velges 150 representanter til Stortinget som distriktsrepresentanter. Bestemmelser om dette finnes i Grunnloven.

3) Antallet som velges fra hver valgkrets beregnes av departementet hvert åttende år ut fra en poengberegning der det tas hensyn til innbyggertallet i den enkelte valgkrets og valgkretsens geografiske størrelse. Beregningsmetoden er regulert i Grunnloven. Gjeldende mandatfordeling ble fastsatt av departementet 25.5.2004 med virkning for valgene i 2005 og 2009.

4) Det skal velges en representant som utjevningsmandat i hver av de 19 valgkretsene. Bestemmelse om dette finnes i Grunnloven § 57.

Valgkretsinndelingens betydning for stortingsvalget i 2013

En eventuell endring i Grunnloven kan tidligst skje etter valget i 2013, med virkning fra stortingsvalget i 2017. Det er imidlertid ikke fastsatt bestemmelser i Grunnloven om hvilke grenser eller størrelse den enkelte valgkrets skal ha. Valgdistriktets grense er regulert i valgloven § 11-1 som sier at hvert fylke utgjør et valgdistrikt.

I tillegg til at det ved stortingsvalget i 2013 må holdes fast ved 19 valgkretser, kan det med virkning for valget i 2013 heller ikke gjøres endringer i at det fra hver valgkrets velges ett utjevningsmandat og at det skal velges 150 distriktsmandater totalt fra valgkretsene.

Departementet skal etter Grunnloven foreta nye beregninger av mandatfordelingen på hver enkelt krets hvert åttende år. Våren 2012 vil det bli foretatt en ny beregning som vil gjelde fra stortingsvalget i 2013. Det er ikke mulig å si noe om resultatet av denne beregningen nå, siden det er folketallet pr. 1.1.2012 som skal legges til grunn. Beregningsmetoden kan ikke endres med virkning for stortingsvalget i 2013.

Vurderinger som ligger til grunn for dagens valgordning

Valgordningen ved stortingsvalg ble gjennomgått av Valglovutvalget i NOU 2001: 3. Utvalgets forslag ble fulgt opp av departementet i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) og fikk tilslutning i Stortinget, jf. Innst. O. nr. 102 (2002-2003) og Innst. S. nr. 209 (2002-2003).

Valglovutvalget valgte å legge gjeldende 19 fylker til grunn ved inndelingen. Det samme gjorde man i Stortinget ved behandlingen av den nye valgloven. Kretsinndelingen har lange historiske tradisjoner. Jeg mener det nå ikke er grunnlag for å gjøre endringer i dagens ordning.

Valgordningen ved eventuell sammenslåing av Agder-fylkene

Som nevnt ovenfor må en ved valget i 2013 opprettholde landets 19 valgkretser, siden endring krever grunnlovsendring. Tilsvarende gjelder regelen om at hvert fylke skal ha ett utjevningsmandat. Beregningsmetode for mandatfordeling på fylkene kan heller ikke endres med virkning for stortingsvalget i 2013.

Dette betyr at Agder-fylkene ved stortingsvalget i 2013, uavhengig av en sammenslåing, vil utgjøre to valgkretser. En eventuell endring i Grunnloven kan tidligst skje etter valget i 2013, med virkning fra stortingsvalget i 2017.

Etter min vurdering bør de prinsippene som ligger i gjeldende valgordning opprettholdes også etter stortingsvalget i 2013. Det kan slik jeg ser det være uheldig å legge opp til en særordning hvor et nytt Agder spesialbehandles i Grunnloven og valgloven. Det kan være vanskelig å argumentere for hvorfor Agder skal behandles særskilt i forhold til valgordningen. Valgordningen består av ulike elementer, som sammen utgjør et finmasket system basert på god politisk og geografisk representativitet. En særordning vil etter min vurdering være uheldig i forhold til resten av landet.

Regjeringen mente i St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid at valgkretsinndelingen til lokale og nasjonale valg prinsipielt burde være sammenfallende. Dette er en fordel for velgerne, som dermed forholder seg til samme kretsinndeling ved begge valgene. Sammenhengen mellom valgkretsene ved de to valgene er viktige for politisk samhandling. Dersom det ikke ble vesentlig reduksjon i antall fylker, mente regjeringen at det mest hensiktsmessige var at hver region består av én valgkrets.

Etter min vurdering er det ikke grunnlag for å foreta en ny vurdering av forholdet mellom fylke og valgkrets. Det vil kunne skape uoversiktlighet dersom det er avvik mellom valgkretsene ved stortingsvalget og fylkesvalget. Det mest riktige i forhold til resten av landet vil altså etter min oppfatning være å ha et forutsigbart og likt system for alle landets fylker. Det vil si en modell hvor dagens valgordning videreføres, og et eventuelt Agder behandles på like linje med resten av landets fylker etter stortingsvalget i 2013.

Dersom en mener det bør etableres en særordning for Agder, vil dette kreve en mer omfattende utredning. En særordning vil innebære en prinsipiell endring i dagens valgordning og vil kunne få konsekvenser for flere fylker.

Grensejusteringer

Det som er sagt over når det gjelder stortingsvalget i 2013 gjelder tilsvarende ved grensejusteringer. Det kan med virkning for dette valget ikke gjøres noen endringer i valgordningen som er nedfelt i Grunnloven.

Når det gjelder forholdet etter 2013-valget, er det slik jeg ser det naturlig at prinsippene i dagens ordning legges til grunn. Ved en eventuell grensejustering vil Agder-fylkene bestå som hver sin valgkrets. Dersom en slik endring fører til store endringer i folketallet i fylkene, bør det vurderes om det skal foretas en ny beregning av mandatfordelingen foran valget i 2017. Dette krever imidlertid endring i Grunnloven.