Bård Hoksrud (FrP): Finansministeren skriver i sitt svar på skriftlige spørsmål Dokument nr. 15:1031 (2009-2010) at det nye regelverket for utenlandsregistrerte leiebiler er ”utarbeidet i samråd med ESA”.
Hvilke forhandlinger og korrespondanser har blitt ført med ESA i etterkant av ESAs begrunnede henvendelse til Norge 16. juli 2008, og er det mulig å få utlevert dokumentene i saken?
Begrunnelse
Tjenestedirektivet skal sikre et felles marked for tjenester innenfor EU og EØS-området. Leasingbiler og annen langtidsleie av bil er unntatt fra direktivet, men dette unntaket gjelder ikke leiebiler.
I sitt begrunnede brev av 16.07.2008 fastslår ESA at norske regler var i strid med EØS-avtalen og påla Norge å måtte foreta nødvendige rettelser av gjeldende regler angående utleie av utenlandsregistrerte biler. Da Stortinget behandlet tjenesteloven i april 2009, ble det så vidt vi vet ikke opplyst at eller om det skulle være blitt fremforhandlet enighet med ESA som gikk ut over eller ville kunne komme i direkte konflikt med det som følger av innholdet i Ot.prp. nr. 70 (2008-2009).
Allikevel innebærer den nye forskriften at personer med fast opphold i Norge ikke kan bruke utenlandsregistrerte utleiekjøretøyer mer enn 42 dager i løpet av året, og at et utenlandsregistrert utleiekjøretøy ikke må benyttes i Norge av personer med fast opphold mer enn 182 dager i året. Innholdet i forskriftene av 15.03.2010 er imidlertid vanskelig forenlig med de rettigheter som er gitt i tjenesteloven; i særlig grad gjelder dette de rettigheter som er gitt tjenesteytere fra andre EØS-land ved deres tjenesteytelser overfor norske borgere (der avtaler allerede skal være inngått før de nye forskriftene trådte i kraft i mars d.å.).
Om det skulle forholde seg slik at forhandlinger mellom ESA og norske myndigheter har virket inn som en del av den interne legislative prosess i Norge, må all slik informasjon nå gjøres alminnelig tilgjengelig.
Det bes derfor lagt frem all korrespondanse i etterkant av ESAs brev, referat fra møter og all annen kommunikasjon mellom partene som vil være nødvendig for å kunne komme frem til en mest mulig riktig juridisk forståelse av de lovbestemmelser som ble vedtatt i Stortinget i fjor.