Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1474 (2009-2010)
Innlevert: 17.06.2010
Sendt: 18.06.2010
Besvart: 29.06.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Lofoten har i dag to strømforsyningslinjer inn til regionen. Den ene er nå ute av drift. Regionen har sist vinter vært utsatt for flere alvorlige strømbrudd. Betydelige investeringer behøves snarest til utbedringer og utvikling av nett og kabel, utgifter som kraft og nettselskaper ikke makter alene.
Vil statsråden ta initiativ til at Lofotringen nå tilknyttes sentralnettet, og vil statsråden bidra til at Statnett nå påtar seg et større ansvar for strømforsyningssikkerheten i Lofoten og Vesterålen?

Begrunnelse

Lofoten har i dag to forsyningslinjer inn til regionen. Hovedforsyningslinen går fra Kvitfossen til Kanstadbotten hvor Lofotkraft tilknyttes sentralnettet. Den andre går fra Kvitfossen via Vesterålen (linje Kvitfossen – Fiskebøl, sjøkabel over til Melbu, tilkobles linenettet til Trollfjordkraft, som har linje helt til Sortland trafo og tilknyttet sentralnettet). Begge linjene til Lofotkraft samt Trollfjordkrafts er en del av den såkalte LOFOTRINGEN.
•LOFOTRINGEN brukes i dag av Statnett i forbindelse med transport av kraft i regionene. Statnetts driftsentral har pr. dags dato koblingsmyndighet i ringen og opererer ringen operativt. Men det er eierne (Lofotkraft og Trollfjordkraft) som sitter med drift og vedlikeholdsansvaret. I praksis betyr dette at kraftlagene sitter med det økonomiske ansvaret, mens Statnett kan koble og kjøre kraft frem og tilbake uten noen form for økonomisk risiko. Men Statnett er helt avhenging av LOFOTRINGEN for optimal drift av sentralnettet. LOFOTRINGEN er således en reserve for sentralnettet, ikke bare for Lofoten og Vesterålen, men også for Ofoten.
•Linjenettet som inngår i LOFOTRINGEN sørger for tilførsel av kraft til Lofoten og Vesterålen. Området har underskudd på kraft og er helt avhengig av tilførsel av kraft utenfra. Forsyningssikkerheten for befolkningen og næringslivet i regionene er derfor helt avhengig av at det ikke oppstår feil i linjenettet i ringen. Sist vinter har vist hvor sårbart dette er, da det har vært 3 alvorlige feil som har ført til at hele Lofoten og Vesterålen har vært uten strøm over lengre tid. Pr. i dag tilføres det kraft kun via linjen over Vesterålen, da hovedlinjen er tatt av ras i Sløverfjorden. Den forsyningsmessige utfordringen med dette, og den økonomiske risiko som dette medfører, er for stor til at to så relativt små selskaper som Trollfjordkraft og Lofotkraft skal bære dem.
Hadde LOFOTRINGEN vært en del av Sentralnettet, ville de forsyningsmessige utfordringene som i dag er til stede i regionen vært løst tidligere, og Statnett kunne gjennom sin størrelse og økonomiske ryggrad opprettet en stabil strømforsyning til regionen.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Formålet med sentralnettet er å binde sammen produksjon og forbruk i ulike landsdeler, gi aktørene i alle landsdeler adgang til en markedsplass og sørge for sentrale utvekslingspunkt i alle regioner.
Dagens sentralnett består i hovedsak av linjer og anlegg med spenning på 420 kV og 300 kV, og i tillegg 132 kV linjer og anlegg i de deler av landet der dette er høyeste spenning. Videre inngår all nedtransformering til regionalnettet i sentralnettet.
Spenningsnivå alene er ikke et avgjørende kriterium for om et anlegg inngår i sentralnettet. Dagens sentralnett er i tillegg fastsatt på grunnlag av funksjonelle kriterier.
Sentralnettets utstrekning ble opprinnelig fastsatt av Statnett i 1997. Statnetts avgjørelse ble klaget inn til NVE, og deler av NVEs avgjørelse ble igjen påklaget til departementet. Departementet fattet endelig vedtak om sentralnettets utstrekning i 1998. Av vedtaket fremgår det at Lofotringen ikke skal være en del av sentralnettet ut i fra gjeldende kriterier.
Deltakelse i sentralnettet berører ikke eierskapet til anleggene. Det påvirker heller ikke det enkelte nettselskaps plikter i henhold til vilkår i konsesjoner, krav i forskrifter mv. For anleggene som danner Lofotringen er det Lofotkraft og Trollfjordkraft som har ansvar for å oppfylle vilkår og krav som gjelder drift og vedlikehold av anleggene. Dette ansvaret gjelder uavhengig av om Lofotringen hadde inngått i sentralnettet.
Den økonomiske reguleringen følger også anleggseier uavhengig av anleggets nettmessige klassifisering, eller om disse inngår i tariffordninger eller ikke. Alle nettselskap får over tid dekket sine kostnader og avskrivninger og får en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.
Økte kostnader vil imidlertid måtte betales av nettkundene i området. Regjeringen har i 2010 bevilget 60 millioner kroner til utjevningsordningen. Ordningen bidrar direkte til å redusere nettleien i områdene med de høyeste gjennomsnittskostnadene.
I Soria Moria 2 står det:

”At nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet. Dette kan enten skje ved en ordning med felles nettariff eller ved at de statlige tilskuddene som i dag finnes trappes opp.”

Det arbeides videre med hvordan dette skal følges opp nå.