Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1478 (2009-2010)
Innlevert: 18.06.2010
Sendt: 21.06.2010
Besvart: 25.06.2010 av justisminister Knut Storberget

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Vil det på bakgrunn av vedlagte informasjon, regjeringens nordområdesatsing, og de lange tradisjonene med folk til folk engasjement mellom Finnmark og Russland, være mulig å dispensere fra reglene om studieopphold innen Schengen slik at studenten kan fullføre studiene i Italia, uten å miste opparbeidet rett til å søke permanent oppholdstillatelse i 2011?

Begrunnelse

Gjeldene student er 23 år og etterkommer av Kola-nordmenn. Kola-nordmenn ble etter at deres skjebne ble kjent, invitert av daværende statsminister Torbjørn Jagland til å søke opphold i Norge.
Hennes bestemor kom slik til Norge i 2003, og er nå norsk statsborger.
Studenten kom med sin mor Olga og sin bror til Norge gjennom familiegjenforening.
Mor og bror har fått permanent oppholdstillatelse.
Studenten er utdannet operasanger fra Russland. Da hun kom til Norge i 2006 hadde hun ennå 4 semestre igjen før eksamen. Hun har etter avtale med UDI fått pendle mellom Vadsø og Russland for å avslutte studiene. Eksamen ble tatt i juni 2008.
Hun er en meget dyktig kunstner og ble derfor av sin russiske professor oppfordret til å studere videre i Milano. Hun prøvesang og ble opptatt der høsten 2008.
På grunn av reglene for arbeids og oppholdstillatelse har hun problemer med å gjennomføre disse studiene. For å få fornyet tillatelsen eller få permanent oppholdstillatelse kan hun ikke være ute av Norge mer enn 210 dager siste tre år.
Dette gjelder også studieopphold. Hennes utdannelse består av studier i Milano og konsertering i Europa. Det blir for henne umulig å gjennomføre studiene og samtidig oppfylle kravene om maks 210 dager ute av Norge. Saken har vagt sterkt engasjement i Finmark. Man har samlet inn penger til studiene. Hun er en prissatt kunstner landsdelen er stolt av.
Historien om Kola-nordmennene, og de sterke båndene som har eksistert i århundrer over grensene i nord er en viktig del av suksessen med Nordområdesatsingen til Norge.
Innbyggernes engasjement ved innsamling av kapital til studiene viser også dette.
Det aktuelle studiet strekker seg over to år.
Hun er og vil utvilsomt i fremtiden være en viktig kulturpersonlighet for Finnmark og Nord Norge. Dette er bakgrunnen for mitt spørsmål.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: For ordens skyld vil jeg først minne om at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter utlendingsloven. Jeg har ikke myndighet til å påvirke UDI og UNEs behandling av enkeltsaker og utfallet av disse med mindre saken gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Permanent oppholdstillatelse gir rett til å oppholde seg og arbeide i Norge på ubestemt tid. Utlending med permanent oppholdstillatelse trenger ikke søke om fornyelse av oppholdstillatelsen. Permanent oppholdstillatelsen gir også et sterkere vern mot utvisning. En permanent oppholdstillatelse har dermed praktiske fordeler for utlendingen, og gir trygghet rundt den fremtidige oppholdsstatusen. Det er derfor rimelig at det stilles krav til oppholdets varighet og utlendingens tilknytning før utlendingen oppnår disse fordelene. I forbindelse med utarbeiding av ny utlendingslov ble spørsmålet om botidskravet vurdert. Tidligere regel om krav til tre års botid ble videreført. Videre ble bestemmelsen om at en utlending som hovedregel ikke kan ha oppholdt seg utenfor Norge i mer enn til sammen syv måneder i løpet av disse tre årene, videreført. Regelverket åpner for øvrig ikke for at man på forhånd kan søke om å bli unntatt fra kravet om tre års botid ved en fremtidig behandling av søknad om permanent oppholdstillatelse.
En utlending med oppholdstillatelse som faglært eller som spesialist kan oppholde seg utenfor Norge inntil 15 måneder til sammen uten å miste retten til permanent oppholdstillatelse, dersom minst 8 måneder av oppholdet skyldes oppdrag for arbeidsgiver. Det er ikke gjort tilsvarende unntak for personer som studerer i utlandet. Det kan også gjøres unntak fra kravet om tre års sammenhengende botid dersom det ”foreligger særlig sterke rimelighetsgrunner”. UDI og UNE foretar en konkret og skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak om det foreligger slike særlig sterke rimelighetsgrunner. Generelt skal det imidlertid mye til for at denne bestemmelsen kommer til anvendelse.