Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1486 (2009-2010)
Innlevert: 18.06.2010
Sendt: 21.06.2010
Besvart: 25.06.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Viser til opplag på NRK Dagsrevyen 9. juni 2010, hvor det fremkommer at permitterte ved en rusinstitusjon i Rissa, drevet av Buestiftelse, ikke har fått dagpenger fra Nav under permitteringstiden.
Mener statsråden det er en riktig tolkning av permitterings- og dagpengereglene at ansatte ved en bedrift som må nedbemanne fordi man ikke har vunnet en anbudsrunde ikke er berettiget til dagpenger fra Nav?

Begrunnelse

Ansatte ved en rusinstitusjon i Rissa har vært permittert siden februar 2010 men ikke fått dagpenger fra Nav under permittering. Begrunnelsen fra Nav er at man kan nekte å utbetale dagpenger der bedriften selv er årsak til at man har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon.
Mange bedrifter må i perioder ty til permitteringer. Det kan være mange årsaker til at man har havnet i en vanskelig situasjon, og det kan også til tider være svært vanskelig å trekke opp en klar grense for hva som bedriften selv er årsak til, eller hva som skyldes andre forhold.
Innen f. eks. industrien blir permitteringer ofte brukt i perioder hvor man har liten ordretilgang. I de fleste tilfellene skyldes manglende ordre at man har tapt en anbudskonkurranse. For bedriften i Rissa er det akkurat det samme som har skjedd. Man har tapt en anbudskonkurranse, noe som betyr at man har færre pasienter, som igjen har medført at man trenger noe færre ansatte for en periode.
Undertegnede kan ikke se at det skal være noen forskjell på om bedriften er en industribedrift og taper et anbud, eller om bedriften er en behandlingsinstitusjon og taper et anbud.
Det kan være mange grunner til at man bør opprettholde en regel som sier at man kan nekte å utbetale dagpenger ved permittering i tilfeller der det åpenbart er slik at bedriften selv er årsak til problemene. Dette kan tydeliggjøre med dette eksemplet:

"En fotballklubb som permitterer hele sin spillerstall i 50 pst. stilling, fordi klubben gjennom mange år ikke har hatt økonomisk kontroll og kjøpt nye spiller langt over hva klubbens økonomiske bæreevne skulle tilsi, kan lett omfattes som et forhold der bedriften selv er skyld i problemene."

Men ved bedriften i Rissa, som omtales i Dagsrevyen, føler jeg forholdene er noe helt annet. Her har man tapt et anbud, på å ta i mot et bestemt antall pasienter til behandling. Det bør i alle fall ikke være tvil om at de ansatte ikke kan belastes for den situasjonen de har havnet i. I den saken mener jeg det også kan herske stor tvil om bedriften kan belastes for å ikke ha vunnet frem i en anbudskonkurranse.
Hvis det er slik at statsråden mener det er rimelig at man skal kunne tolke regelverket på en måte som legitimerer og ikke utbetale dagpenger under permittering i de tilfeller en bedrift har tapt en anbudskonkurranse, så må jo dette praktiseres likt for alle bedrifter, og da uavhengig av hvilken næringskategori man tilhører. Undertegnede mener det er et klart behov for å presisere hvordan man skal praktisere regelverket, slik at vi får en lik praksis for alle bedrifter, og da uavhengig av hvilken næringskategori man tilhører.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I utgangspunktet skal dagpenger under arbeidsløshet gi inntektssikring for de som har mistet arbeid helt eller delvis, dersom de kan anses som reelle arbeidssøkere. Permitterte, som jo har et arbeidsforhold og bare midlertidig er helt eller delvis uten arbeid, kan likevel få dagpenger, selv om de i mindre grad enn andre dagpengemottakere kan sies å være reelle arbeidssøkere. At det gis dagpenger under permittering innebærer med andre ord et unntak fra hovedregelen, begrunnet ut ifra et ønske om å unngå oppsigelser og dermed opprettholde nødvendig kompetanse i virksomhetene. Dagpenger under permittering er først og fremst ment som et sikkerhetsnett ved hendelser som for virksomheten og dermed arbeidsgiveren i liten grad er forutselige. For å ha rett til dagpenger under permittering stilles det derfor blant annet vilkår om at permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan øve innflytelse på, jf. folketrygdloven § 4-7. Spørsmålet er når arbeidsgiver selv må bære risikoen for at det ble behov for nedbemanning. Permitteringer som skyldes endringer i rammebetingelsene som arbeidsgiver måtte regne med og kunne planlegge bemanningen etter, vil kunne gi avslag på søknad om dagpenger.

Å delta i en anbudskonkurranse er i seg selv ikke nok til at arbeidsgiver kan hevde at situasjonen er uforutsigelig. Vurderingen avhenger heller ikke av hvilken bransje den enkelte sak gjelder. Innenfor den nevnte lovbestemmelsen er det opp til Arbeids- og velferdsetaten å foreta en konkret vurdering i disse sakene. Jeg er kjent med at den konkrete saken her er påklaget og dermed fortsatt under behandling. Altså kan jeg ikke gripe inn i saken og må avstå fra å kommentere den spesielt. Jeg har gitt til kjenne at jeg vil be Arbeids- og velferdsetaten om en gjennomgang av denne og lignende saker når denne konkrete saken er avgjort.