Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1497 (2009-2010)
Innlevert: 21.06.2010
Sendt: 21.06.2010
Besvart: 25.06.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Regjeringen har nå kommet med reguleringer for fangst av kongekrabbe. Kongekrabbekvotene settes ned med 24 prosent, noe som bekymrer fiskerne. I stortingsmeldingen om forvaltning av kongekrabbe, St.meld. nr. 40 (2006-2007), legges det til grunn en femårig forvaltningsplan. Mange lokale fiskere og bedrifter har investert og forventet et uttak tilsvarende uttakene i 2008 og 2009.
Hva er statsrådens vurdering av konsekvensene for fiskerne ved å endre forvaltningsregime allerede etter to år?

Begrunnelse

Kongekrabben er en introdusert art som har vært i norske farvann i over 30 år. Bestanden utgjør en forvaltningsmessig utfordring, men også en ressurs for enkelte kystsamfunn i Øst-Finnmark.
Det er et faktum at krabben har hatt en betydelig og dramatisk effekt på bunnfaunaen i Varangerfjorden. Målinger før 1994 (før kongekrabben sitt inntog) sammenlignet med i dag, viser at det er blitt store endringer i faunaen og store endringer i økosystemet i Varangerfjorden. Det er åpenbart at krabben har forsynt seg kraftig.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Forvaltningen av kongekrabbe er basert på St.meld. nr 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe. Stortinget behandlet meldingen i mars 2008, og sluttet seg til et todelt forvaltningsregime for denne arten. Det er et mål å begrense videre spredning av kongekrabben gjennom ulike tiltak. Innenfor et kvoteregulert område øst for 26°Ø, hvor kongekrabben allerede er etablert, skal bestanden forvaltes på en måte som legger til rette for næringsaktivitet og sysselsetting i dette området.

For å kunne lykkes med et todelt forvaltningsregime ble det i år nødvendig å justere grensene for det kvoteregulerte området på en måte som sikrer en stabil og lønnsom næringsaktivitet både på sjø og land i dette området.. På bakgrunn av dette fant jeg det tilrådelig å fastsette en kvote i regulert område på 900 tonn hannkrabber og 50 tonn hunnkrabber, til tross for at det i utgangspunktet forelå en tilrådning fra Havforskningsinstituttet om at det ikke burde åpnes for fangst i det regulerte området denne sesongen. Havforskningsinstituttets beregninger viser at bestanden av krabber over minstemålet er på et relativt lavt nivå.

Med den reguleringen som nå foreligger er det tilrettelagt for en stabil næringsaktivitet og langsiktig lønnsomhet i kongekrabbenæringen øst for Nordkapp, samtidig som vi har satt inn mer målrettede tiltak for å begrense en videre spredning. Når det gjelder sistnevnte vises det til en ordning hvor fem innleide fartøy nå i vår har drevet målrettet nedfangsting av kongekrabbe i områder vest for 26°Ø, et opplegg som så langt synes å ha gitt gode resultater. Ambisjonen er fortsatt, som sagt i Stortingsmeldingen, i størst mulig grad å begrense videre spredning.

Når det gjelder den frie fangsten etter kongekrabbe, har det på ingen måte vært lagt opp til at lønnsomheten skulle være varig. I så fall måtte fisket reguleres slik at det kun høstes et overskudd av store kommersielle krabber. Næringsaktører som har basert seg på den frie fangsten måtte derfor forvente redusert lønnsomhet, etter hvert som de store krabbene ble nedfisket.