Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1498 (2009-2010)
Innlevert: 21.06.2010
Sendt: 21.06.2010
Besvart: 28.06.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Er regjeringen positiv til at vi fortsatt skal ha industriproduksjon i Norge, og hva vil i tilfelle nærings- og handelsministeren bidra med for at industrien igjen skal finne det interessant å investere i Norge?

Begrunnelse

Deler av norsk industri sliter med dårlig lønnsomhet og derav manglende vilje til å investere i Norge. Et eksempel på dette er Norsk Hydro som i fjor la ned store deler av sin aluminiumsproduksjon på Karmøy samtidig som investering samme sted ble utsatt eller i verste fall skrinlagt. Selskapet åpnet i stedet nylig et stort aluminiumsverk i Qatar.
Årsaken til at Hydro og andre selskaper ikke lenger finner det interessant å investere i Norge er sammensatt. Generelt dårlige rammebetingelser med særnorske avgifter og utslippkrav, byråkrati og skjemavelde medvirker til denne utviklingen Et generelt høyt kostnadsnivå i tillegg til mangel på kraft til konkurransedyktig pris er også viktige elementer bidrar til at investeringene flyttes til andre land.
Norsk aluminiumsindustri er i dag den minst forurensende og mest energieffektive i verden. Til tross for dette kan det se ut til at regjerings mål er å få denne utfaset i Norge. Aluminium er etterspurt i dagens marked og vil være etterspurt i mange år fremover. Produksjonen og investeringene flyttes derfor til steder der man har begrensede eller ingen krav til utslipp og der man får kraft til konkurransedyktig pris uten å ta hensyn til hva kraften produseres fra.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Regjeringen legger til rette for at industrien skal videreutvikle seg i Norge. 2009 var et vanskelig år for mange virksomheter som følge av finanskrisen. Norge har kommet bedre gjennom finanskrisen enn mange av landene rundt oss, selv om det har vært krevende for mange foretak og noen har måttet redusere eller stenge virksomhet. Vi har den laveste ledigheten i Europa, og deler av næringslivet er over den mest krevende perioden selv om mange fortsatt har store utfordringer. Regjeringens tiltakspakker har virket godt. Målet for tiltakspakkene var å skape arbeidsplasser og utføre viktige samfunnsoppgaver, samtidig som vi bidro til å hjelpe utsatt industri og næringsliv.

Deler av industrien rammes først nå. Et eksempel er verfts- og offshoreindustrien. Regjeringen la derfor i april i år fram en rekke tiltak for norske verft og maritime utstyrstyrsleverandører.

Det er likevel grenser for hva myndighetene kan gjøre for å kompensere for redusert etterspørsel og lavere priser på produkter fra industrien. Vi er avhengig av at den globale aktiviteten tar seg opp igjen. Heldigvis ser vi nå tegn til en bedring også i internasjonal økonomi.

Regjeringen vil skape rammevilkår som styrker den langsiktige verdiskapingen i industrien. Kraftvilkår er viktig for hele industrien og er av spesiell betydning for prosessindustrien. Regjeringen har en rekke tiltak for å styrke den samlede kraftforsyningen. Vi gjennomfører også særlige tiltak for å styrke krafttilgangen til den kraftintensive industrien. For å understøtte inngåelsen av kommersielle kraftavtaler arbeider vi nå for å få på plass en garantiordning for kraftintensiv industris kraftkjøp.

Vi har også etablert en tilskuddsordning til industribedrifter som danner konsortier for felles innkjøp av kraft.

Rammevilkårene på klimaområdet er viktig for sentrale deler av industrien. Mitt utgangspunkt er at vi skal ivareta regjeringens mål om utslippsreduksjoner på en best mulig måte, uten at dette fører til at norsk og europeisk industri flytter til land uten utslippsforpliktelser. Med dette utgangspunktet følger vi nøye med på det aktuelle arbeidet med revidert kvotedirektiv. Direktivet legger opp til at store deler av kvotepliktig industri fortsatt skal få gratis tildeling, og vi ønsker at dette også skal gjelde for norsk landbasert industri.

Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal fortsette å være et attraktivt land å drive industrivirksomhet i. Norske industribedrifter er i mange tilfeller blant de mest energieffektive og miljøvennlige innenfor sine bransjer. Dette er et utgangspunkt vi må bygge videre på. Kompetansen som finnes i industrien, kan spille en sentral rolle for å møte klimautfordringen. Denne kompetansen er også et viktig utgangspunkt for videreutvikling av industrien i Norge. Det gjelder både utvikling av eksisterende virksomheter og ny industri, som for eksempel solindustrien. Regjeringen spiller på lag med industrien i utvikling av teknologi og kompetanse. Vi har blant annet gjennomført en rekordstor satsing på forskning, hvor blant annet miljøteknologi har fått en særlig styrking.