Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1499 (2009-2010)
Innlevert: 21.06.2010
Sendt: 21.06.2010
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 01.07.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil olje- og energiministeren bidra til bedre rammevilkår for kraftforedlende industri gjennom eksempelvis en harmonisering med EUs retningslinjer for CO2 utslipp og kvotetildeling, i tillegg til å åpne for økt kraftproduksjon i Norge?

Begrunnelse

Stortinget vedtok for om lag ti år siden etter påtrykk fra ESA å utfase de myndighetsbestemte kraftkontrakter. Det var på dette tidspunkt god balanse mellom tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet og konkurransedyktige priser. Økt forbruk uten at dette ble kompensert med økt kraftproduksjon medførte etter hvert ubalanse i kraftmarkedet og bidro til at vi ble avhengig av større integrasjon i både nordisk og europeisk kraftmarked. Dette førte igjen til at kraftprisen steg og medførte problemer for industriens lønnsomhet.
Stortinget vurderte våren 2005 mulighetene for å finne løsninger på disse utfordringer gjennom et nytt industrikraftregime. Alle opposisjonspartiene som den gang bestod av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stod bak vedtaket om å utrede muligheten for dette. I valgkampen samme høst lovet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uten forbehold å innføre et nytt industrikraftregime så snart de kom i regjering. Nå snart fem år senere har man ikke vært i nærheten av å følge opp dette løftet og det er for lengst avslørt som valgflesk uten reelt innhold.
Høye kraftpriser, særnorske utslippskrav og avgifter har i tillegg til et generelt høyt kostnadsnivå skapt store problemer for kraftforedlende industri i Norge. Dette har medført manglende investeringer i Norge og man flytter investeringer til steder der man knapt har krav til utslipp hverken for kraftproduksjon eller selve industriproduksjonen.
Et eksempel på dette er Norsk Hydros nedlegging av Søderberganlegget på Karmøy der 600 ansatte mistet jobben og der det planlagte K6 anlegget er utsatt eller skrinlagt. Samtidig bygget Hydro et stort aluminiumsanlegg i Qatar.
Ifølge Haugesunds Avis 25. mai hevder en talsmann for Hydro at man nå likevel øyner et håp for at vi kan få konkurransedyktige kraftpriser i Norge gjennom å innføre det samme utslipps- og kvoteregime som man vil i EU. Dette kan også øke muligheten for at Hydro igjen vil investere i Norge. Norsk Hydro ber norske myndigheter nå følge opp.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Deltakelse i det europeiske kvotesystemet er en svært viktig del av norsk klimapolitikk. Norge følger utviklingen i EU nøye, og er i forhandlinger med EU-kommisjonen om Norges tilpasning. Regjeringen har som kjent arbeidet for at EUs kvotesystem skulle baseres på at det ikke tildeles vederlagsfrie kvoter etter 2012, jmf. Ot. Prp. Nr. 66 (2006-2007). Vi har imidlertid også sagt at tildelingsreglene i Norge skal vurderes i lys av EUs politikk på området. EU-direktivet legger opp til at store deler av kvotepliktig industri fortsatt skal få gratis tildeling, og Regjeringen har vedtatt at dette også skal gjelde for norsk landbasert industri. I dag tildeler Norge relativt sett en lavere andel gratiskvoter enn andre land i EUs kvotesystem. Norsk olje- og gassvirksomhet offshore får i dag ingen gratiskvoter. Regjeringen ønsker i neste periode på visse vilkår å beholde dagens ordning med at olje- og gassvirksomheten offshore ikke får gratiskvoter.

Det reviderte kvotedirektivet inneholder en bestemmelse som åpner for at det enkelte land kan gi kompensasjon for karbonrelaterte kraftkostnaders innslag i kraftprisen. Det arbeides nå med regelverket for denne ordningen. Norge er også med på disse prosessene i EU. Når reglene er klare er det opp til hvert enkelt land hvorvidt man vil bruke adgangen til å gi slik kompensasjon. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til dette, og ser det ikke som naturlig å gjøre det før reglene er endelig fastlagt. Det er derfor for tidlig å si noe om hva den norske Regjeringen vil gjøre i denne forbindelsen.

Som en stor forbruker av kraft, er det spesielt viktig for industrien med en god kraftbalanse. Denne regjeringen har gitt høy prioritet til arbeidet med økt utbygging av fornybar energi. Regjeringen kan vise til solide resultater energi på dette området. Hele 1350 MW (ca 3500 GWh/år) vannkraft og vindkraft ble utbygd i Norge i perioden 2006-2008.

I perioden 2006-2009 ble det gitt endelige konsesjoner til tre ganger så mye ny vindkraftproduksjon som i perioden 2002-2005. Det har også vært en økning innen gitte tillatelser til vannkraftutbygging. I perioden 2006-2009 ble det gitt tillatelse til utbygging av rundt 3400 GWh/år, mens tilsvarende tall for perioden 2002-2005 er 2650 GWh/år.