Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1501 (2009-2010)
Innlevert: 21.06.2010
Sendt: 21.06.2010
Rette vedkommende: Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
Besvart: 28.06.2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Gravlunder etter falne i 2. verdenskrig er ofte i en dårlig stand og vedlikeholdes ikke, eller svært sporadisk.
Kan statsråden tenke seg å ta fatt i denne saken slik at f.eks. gravlunden i Våler kommune i Hedmark blir rustet opp for på denne måten å hedre dem som ga sitt liv?

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Etter pålegg fra Forsvarsdepartementet opprettet Hærens overkommando høsten 1946 et Sentralkontor for krigsgraver, som skulle være ansvarlig myndighet i saker som angikk gravene til krigsmenn, dvs. personell tilhørende de væpnede norske styrker i utlandet og utenlandske falne i Norge. Dette sentralkontoret ble under betegnelsen Krigsgravtjenesten overført til Kirkedepartementet i 1964.

Krigsgravtjenesten har registrert 28 266 utenlandske falne som er gravlagt i Norge:12 678 sovjetiske, 11 573 tyske, 2 410 jugoslaviske, 1 149 britiske, 164 polske, 131 franske, 92 svenske, 54 nederlandske, 14 danske og en estlender.

Med henblikk på de utenlandske krigsgravenes antall, spredning og tilstand ble det på 1950-tallet funnet nødvendig å samle falne på færre steder. Det ble for dette formålet anlagt følgende større særskilte krigskirkegårder: Tjøtta sovjetiske krigskirkegård og Tjøtta internasjonale krigskirkegård i Alstahaug, Jørstadmoen sovjetiske krigskirkegård, Alfaset tyske krigskirkegård i Oslo, Botn tyske krigskirkegård og Botn jugoslaviske krigskirkegård i Saltdal, Narvik tyske kirkegård, Havstein tyske kirkegård i Trondheim og Solheim tyske krigskirkegård i Bergen. På disse ni krigskirkegårdene finnes om lag 25 000 av de utenlandske krigsgravene i Norge. I tillegg er det i disse sju kommunene omlag 1 700 krigsgraver på andre kirkegårder.

De resterende 1 300 krigsgravene befinner seg på noen mindre krigskirkegårder og på om lag 100 forskjellige ordinære kirkegårder over hele landet. I tillegg har staten påtatt seg et ansvar for å ivareta om lag 40 minnesmerker som ble reist på tidligere gravplasser for sovjetiske og jugoslaviske omkomne.

Departementets krigsgravtjeneste drifter selv krigskirkegårdene på Tjøtta og i Botn. Beplantning og vedlikehold av krigskirkegårdene og krigsgravene for øvrig er de fleste steder ivaretatt av lokal kirkegårdsmyndighet, noen steder av private personer eller organisasjoner. Enkelte steder er det inngått avtaler om dette, men i de fleste tilfellene er denne ordningen basert på sedvane. Kostnadene ved dette har departementet dekket etter regning. Departementets krigsgravtjeneste har i alle år foretatt jevnlige inspeksjoner av krigsgravene og krigskirkegårdene. Med enkelte unntak, som blir fulgt opp, er inntrykket fra disse inspeksjonene at vedlikehold jevnt over er bra.

Den konkrete saken som omtales i spørsmålet, gjelder formodentlig Haslemoen sovjetiske krigskirkegård i Våler kommune. Her er det kommunen som har gjennomført vedlikehold. Departementets krigsgravtjeneste inspiserte denne siste gang 3. mai 2010 og vil ta vedlikeholdsbehovet der opp med Våler kommune og kirkegårdsmyndighetene i Våler.