Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1505 (2009-2010)
Innlevert: 21.06.2010
Sendt: 22.06.2010
Besvart: 28.06.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden ta initiativ til retningslinjer som bestemmer at NAV kan utbetale stønad etter folketrygdloven kapittel 15 selv om medlemmet av folketrygden er gift, når stønadsmottaker i praksis er aleneforsørger fordi ektefellen er utenlandsk statsborger som ikke har fått, eller venter på, familiegjenforening til Norge?

Begrunnelse

Det sentrale grunnlaget for stønad etter folketrygdloven kapittel 15 er aleneomsorg for barn. Etter folketrygdloven § 15-4 må medlemmet være ugift, separert eller skilt for å få rett til stønad. Undertegnede har kjennskap til at denne bestemmelsen praktiseres slik at stønaden faller bort fra og med den dagen mottakeren av stønaden gifter seg, selv om stønadsmottakeren i praksis fortsatt er aleneforsørger fordi ektefellen er utenlandsk statsborger som ikke har fått, eller venter på, familiegjenforening til Norge.
Etter § 15-4 kan faktisk separasjon likestilles med separasjon og dette tyder på at lovgiver har hatt en intensjon om at den faktiske situasjonen er avgjørende for stønad etter folketrygdloven kapittel 15.
Det er et vilkår for å få stønad etter kapittel 15 at partene ikke lever sammen i den aktuelle perioden, noe som er tilfellet for dem som er gift med en utlending som lever i utlandet.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15 kan tilstås etter nærmere gitte vilkår til den som har aleneomsorg for barn. Rett til stønad er avhengig av en bestemt sivilstatus. Etter folketrygdloven § 15-4 første ledd må man enten være ugift, separert eller skilt. Det er følgelig ikke tilstrekkelig for å kunne bli berettiget til slik stønad at en forelder i en periode av ulike årsaker har aleneansvar for barnet, når foreldrene fortsatt er gift.

Etter § 15-4 andre ledd er faktisk separasjon i noen angitte tilfeller likestilt med formell separasjon. I alle de nevnte tilfellene er det klart at partene har til hensikt å separeres eller skilles. Det er reist sak om separasjon eller skilsmisse, eller spesielle forhold har gjort det vanskelig å reise sak.

Lovens bestemmelser gir følgelig ikke rom for å kunne gi retningslinjer om å kunne tilstå stønad til enslig forsørger i tilfeller hvor ektefellen er utenlandsk statsborger som ikke har fått, eller venter på familiegjenforening til Norge. En slik utvidelse av personkretsen for stønadsordningen til også å omfatte ektefeller som ufrivillig ikke lever sammen, vil kreve en lovendring. Andre tilsvarende situasjoner hvor det ikke foreligger rett til stønad, er tilfeller hvor en ektefelle sitter i fengsel eller er innlagt i institusjon for en lengre periode.

En eventuell slik utvidelse av ordningen til også å omfatte personer som formelt sett ikke er aleneforsørgere, må etter min vurdering vurderes som ledd av en mer grunnleggende gjennomgang av hele ordningen. Jeg har for tiden ingen konkrete planer om å foreta en slik gjennomgang.