Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1508 (2009-2010)
Innlevert: 22.06.2010
Sendt: 23.06.2010
Besvart: 28.06.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Hva har regjeringen gjort for å følge opp Stortingets intensjon om at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet skulle innhente informasjon fra blant annet de lovpålagte meldeordningene i spesialisthelsetjenestelovens § 3-3, og hvordan har regjeringen meldt tilbake til Stortinget om status med dette arbeidet?

Begrunnelse

I henhold til Nasjonal helseplan 2007-2010 skal Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ha fokus på risikoområder og årsaker til disse og bl.a. innhente

"...informasjon fra eksisterende meldeordninger lokalt, regionalt og nasjonalt, herunder de lovpålagte meldeordningene i spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 og helsepersonellovens § 17, samt regionale meldesystem som er i ferd med å etableres i flere regionale helseforetak.."

Forutsetningen for at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet for tilgang til denne informasjonen er at det finnes et lovmessig grunnlag for dette. Spørsmålet handler derfor om hva er statusen for dette arbeidet og hvordan har Regjeringen informert Stortinget om oppfølgingen av denne delen av Nasjonal Helseplan 2007-2010.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ble etablert som en del av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2007. Bakgrunnen for etableringen var anbefalinger fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe som ble etablert i 2005 og ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidsgruppen skulle komme med anbefalinger om framtidig meldesystem for uhell og uønskede hendelser i helsetjenesten. Gruppen konkluderte med at vi har mange meldesystemer for uønskede hendelser i sykehus, men ”ingen nasjonalt overgripende uavhengig enhet som systematisk bidrar til å avdekke risikoområder og årsakene til disse. I liten grad foreligger det årsaksanalyser, ”varsel-meldinger” og læringstiltak som understøtter helsetjenestens bestrebelser på å lære av feil slik at praksis blir endret”. Arbeidsgruppen vurderte at det ikke lå til rette for noe nytt meldesystem, men at man skulle anvende informasjon fra eksisterende meldesystemer. Gruppen foreslo å opprette et nasjonalt senter for pasientsikkerhet som skulle ha som formål ”å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, analysere, lære av og forebygge feil og utilsiktede hendelser. Arbeidsgruppen la til grunn at ”meldinger og rapporter som tilflyter et nytt nasjonalt senter for pasientsikkerhet må (derfor) være konfidensielle, med pseudonym eller mulighet for anonymitet”.

Arbeidsgruppens forslag lå til grunn for forslaget i Nasjonal helseplan om å etablere Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. Helsedirektoratet ble i tildelingsbrevet for 2007 som etatsstyrer for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten bedt om å ”sikre at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet blir etablert og får en virkemåte i henhold til vedtektene”.

Helse- og omsorgsdepartementet la til grunn at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet skulle innlede samarbeid med de ulike aktørene for avklare form og innhold i informasjonen som enheten trengte for å oppfylle sitt formål.

Når representanten Høie skriver at ”Forutsetningen for at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet får tilgang til denne informasjonen er at det finnes et lovmessig grunnlag for dette”, er det viktig å være klar over at enheten ikke var tenkt å ha direkte personidentifiserbare opplysninger. Helse- og omsorgsdepartementet fikk i oktober 2009 et brev fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, med forslag om å flytte meldeordningen i henhold til spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret. I brevet ble det også beskrevet hvilke utfordringer enheten har hatt med hensyn til å få tilgang til data fra meldeordningen. De viser til at det ble etablert samarbeid med Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Helse Bergen og tidligere Ullevål Universitetssykehus for å få tilgang til anonyme data. Det viste seg underveis i prosessen at selv om Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ikke fikk direkte personidentifiserbare opplysninger, ville opplysningene likevel være indirekte identifiserbare. For § 3-3- meldingene viste det seg at det heller ikke var mulig å fjerne direkte personidentifiserbare opplysninger som er registrert i et lite antall fritekstfelt. Kunnskapssenteret skriver i brev datert 23.10.2009 at ”det skulle dermed vise seg at aktuell lovgivning og fortolkningen av den gjorde det umulig å gjennomføre prosjektet slik det var tenkt”.

Det er tatt initiativ til to tiltak som har betydning for å følge opp Stortingets intensjon om at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet skulle innhente informasjon fra blant annet de lovpålagte meldeordningene i spesialisthelsetjenestelovens § 3-3. Regjeringen har tatt initiativ til endring i helsepersonelloven som fikk en ny bestemmelse (§ 29b) 9. april 2010. Helse- og omsorgsdepartementet har dermed myndighet til – etter søknad – å beslutte at helseopplysninger kan eller skal gis til bruk ved kvalitetssikring, administrasjon, planlegging eller styring av helsetjenesten, og at det kan skje uten hensyn til taushetsplikt. Dette vil bøte på manglende lovhjemler et stykke på vei.

Dessuten følger jeg opp innspill som er kommet fra både Helse Sør-Øst RHF, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Forbrukerrådet, som alle foreslår å overføre meldeordningen iht. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 fra Helsetilsynet til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Dette krever lovendring, og jeg tar sikte på å sende et forslag om dette på høring. Nasjonal enhet for pasientsikkerhet vil med en slik lovendring være sikret tilgang til en viktig kilde til kunnskap om feil, skader og nestenuhell i spesialisthelsetjenesten. Pasientsikkerhetsenheten har ikke behov for direkte personidentifiserbare opplysninger i meldingene.

Som nevnt overfor har det vært en lengre prosess forut for Kunnskapssenterets brev til Helse- og omsorgsdepartementet datert 20.oktober 2009, der de fremmer behov for hjemmelsgrunnlag for å få tilgang til det de mener er nødvendig informasjon fra eksisterende meldesystem. I omtale av Nasjonal helseplan i St.prp. nr. 1 (2008-2009) stod det at ”sentralt i enhetens arbeid er å få tilgang til informasjon om uønskede hendelser fra ulike meldesystem med sikte på å avdekke risikoområder og årsakene til disse”. I en interpellasjonsdebatt i Stortinget 15. april 2010 uttalte jeg at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ”har innledet samarbeid med enkelte helseforetak, Statens helsetilsyn og Norsk pasientskadeerstatning for å få tilgang til meldinger”. Denne uttalelsen kom etter at endringene i helsepersonellovens § 29b var trådt i kraft. Jeg informerte også om at vi er i ferd med å vurdere fordeler og ulemper ved å flytte § 3-3 meldeordningen.