Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1523 (2009-2010)
Innlevert: 25.06.2010
Sendt: 25.06.2010
Besvart: 02.07.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Det vises til statsrådens svar på mitt forrige spørsmål, derunder henvisningen til artikkel 17 i tobakkskonvensjonen:
Kan statsråden garantere at det retningsgivende totalforbudet mot smakstilsetninger i tobakk som Norge nå er med på å drive frem under WHO IKKE blir implementert globalt FØR de berørte fattige land har reelle alternative inntektsmuligheter innen landbruk eller annen industri som fullt ut kompenserer for det inntektsbortfallet som følger av slik implementering?

Begrunnelse

Jeg vil henvise til Malawi og Ugandas brev til WTOs Committee on Technical Barriers to Trade av henholdsvis 24. mars og 23. juni 2010.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Siden tobakkskonvensjonen trådte i kraft 27. februar 2005, har den blitt én av traktatene med høyest tilslutning i FNs historie (168 medlemmer). Konvensjonen er det første globale legale instrumentet for å redusere tobakksrelaterte sykdommer og dødsfall.

Det er opprettet flere arbeidsgrupper som jobber med retningslinjer til ulike artikler i konvensjonen. Retningslinjer som vedtas under konvensjonen er veiledende. Eventuell lovgivning må vedtas i det enkelte land. Neste partskonferanse til konvensjonen finner sted i Uruguay 15.-20. november 2010.

I arbeidet frem mot partsmøtet deltar Norge som én av tre hovedtilretteleggere i en arbeidsgruppe som jobber med retningslinjer på området tobakkskontroll og produktregulering. Et utkast til retningslinjer på dette området er på intern høring hos alle partene til konvensjonen. Utkastet inneholder anbefaling om å forby smakstilsettinger i tobakk. Endelig utkast vil foreligge i august 2010. Dette legges fram for forhandlinger på partskonferansen i november d.å.

At fattige tobakksproduserende land vil kunne få svekket sitt næringsgrunnlag ved redusert tobakksbruk stod sentralt da tobakkskonvensjonen ble forhandlet fram. Tobakkskonvensjonens artikkel 17 forplikter derfor partene til å finne fram til økonomisk holdbare alternativer til tobakksdyrking. En annen arbeidsgruppe er i gang med å utarbeide anbefalinger på dette området og vil legge frem en statusrapport for sitt arbeid for konvensjonens partskonferanse i november d.å. Blant aktuelle anbefalinger inngår omlegging til annen produksjon. På lengre sikt vil slik omlegging være en nødvendig konsekvens av redusert bruk av tobakk. Utfordringen er å hindre at omleggingen på kort sikt svekker næringsgrunnlaget i fattige land som Malawi. Det vil kreve betydelig innsats av Norge og andre givere.

I Malawi er én av hovedinnsatsområdene i norsk bistand klimatilpasset landbruk, matvaresikkerhet og bærekraftig naturressursforvaltning. De ti siste årene har Norge vært den viktigste og til tider eneste giveren ti National Smallholder Farmers' Association of Malawi, den største bondeorganisasjon i Malawi. Norsk støtte handler nettopp om bistand til å produsere, bearbeide og markedsføre andre jordbruksvarer enn tobakk, eksempelvis bomull, chili, paprika, grønnsaker, ris, peanøtter m.m. Tobakk utgjør nå en mindre andel av produksjonen til medlemmene enn tidligere. Tobakksfarmerne oppfordres til å forberede seg på en mulig vanskeligere markedssituasjon for deres produkter. Bondeorganisasjonen rapporterer at de har framgang med å få medlemmene til å dyrke andre produkter enn tobakk.

Om det ble en rask gjennomføring av internasjonale begrensninger i bruk av burleytobakk, vil det kunne få dramatiske konsekvenser for mange småbrukere i et land som Malawi. En gradvis innføring av restriksjoner vil derimot kunne gi tid til omlegging av produksjonsmåter. Det er bøndene selv som velger hva de vil produsere, og tobakk har hittil gitt forholdsvis god fortjeneste. Om partskonferansen i november vedtar en eventuell anbefaling om totalforbud mot burleytobakk, vil det innebære et økt press på malawiske tobakkdyrkere til å legge om produksjonen. En slik omlegging vil kreve stor innsats i form av veiledning og introduksjon av alternative avlinger. Den norske støtten, sammen med annen landbruksstøtte til både myndigheter og frivillige organisasjoner, er avgjørende for å lykkes i dette. Fordi bistand til landbruk er en sentral del av norsk støtte til Malawi, kan vi ha en viktig rolle i ytterligere støtte til slik omlegging. Norge vil i samarbeid med andre givere i sektoren, følge opp disse spørsmålene i dialog med myndighetene og norskstøttede lokale organisasjoner.

Spørsmålet fra representanten Gitmark reiser en krevende problemstilling og et dilemma jeg er opptatt av å fremme praktiske løsninger på. Økonomisk utvikling og næringsutvikling er avgjørende for utviklingsland, samtidig som fremtidige utgifter til tobakksrelaterte sykdommer også bør søkes minimert. Gitt at retningslinjene er veiledende og at det under konvensjonen også fokuseres på økonomiske, holdbare alternativer til tobakksdyrking for fattige land, mener jeg at innføring av et eventuelt forbud mot smakstilsettinger vil kunne følges opp på en måte som sikrer en forsvarlig omlegging av produksjonen i fattige land som Malawi.