Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1530 (2009-2010)
Innlevert: 28.06.2010
Sendt: 28.06.2010
Besvart: 05.07.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Regjeringen medregner 3 millioner tonn CO2-binding i norsk skog i sitt klimaregnskap. Anslaget for binding av CO2 i norsk skog er over 20 millioner tonn CO2 årlig. Stoltenberg har uttalt at binding av CO2 i skog er viktigere enn Mongstad for klimaet.
Hva ligger til grunn for regjeringens valg om å regne med akkurat 3 millioner tonn CO2-binding fra skog?

Begrunnelse

Mens avskoging i tropiske strøk står for nesten 20 % av de globale utslippene av klimagasser, gir skogen i Norge et betydelig positivt klimabidrag. I 2008 ble det bundet 28 millioner tonn CO2 i den norske skogen. Dette tilsvarer over halvparten av de norske klimagassutslippene.
I Nationen 24.06 sier Jens Stoltenberg at binding av CO2 i skog er viktigere enn Mongstad for klimaet.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: I klimaforliket ble man enige om at det er realistisk å ha et mål om å redusere norske klimagassutslipp med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Det er Kyotoprotokollens regelverk for skog, jfr. artikkel 3.3 og 3.4 i Protokollen, som gir grunnlaget for hva hvert land kan ta med i utslippsregnskapet knyttet til selve utslippsforpliktelsene. Der er det satt et øvre tak på hvor mye de enkelte landene kan kreditere fra skogskjøtsel for første forpliktelsesperiode (2008-2012). Med en eventuell videreføring av Kyotoprotokollens regelverk for skog vil det anslagsvis være mulig å få godskrevet et nettoopptak opp mot tre millioner tonn CO2 i et norsk utslippsregnskap for 2020. Det er dette som er lagt til grunn i St.meld. nr 34 (2006-2007) om Norsk klimapolitikk og klimaforliket.