Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1553 (2009-2010)
Innlevert: 16.08.2010
Sendt: 16.08.2010
Besvart: 23.08.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): På bakgrunn av nedenstående kan ministeren bes redegjøre for om det er regjeringens offisielle syn at oppdrettsnæringen er organisert som en mafiaorganisasjon, og hvilke tiltak ministeren vil igangsette for å verne om og rette opp norsk sjømatnærings omdømme?

Begrunnelse

Vi har de siste dagene sett en rekke mediaoppslag i utenlandsk og norsk presse om norsk oppdrettsnæring. I fransk media tegnes det et bilde av norsk oppdrettslaks som overmedisinert og kreftfremkallende menneskeføde.
Kurt Oddekalv i Miljøvernforbundet brukes som sannhetsvitne i saken. Påstandene er tilbakevist av næringen og offisielle norske myndigheter. Allikevel vet vi etter erfaringene fra sakene om norsk hvalfangst at slike oppslag er skadelig for hele den norske sjømatnæringen, uavhengig av om de er basert på fakta eller ville fantasier.
Et utslag av dette ser vi i dagens VG der representanter for regjeringspartiet SV oppfordrer til boikott av norsk oppdrettsfisk. De mener næringen er organisert som en mafiaorganisasjon.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Stortingsrepresentantens spørsmål er foranlediget av et presseoppslag i VG 30. juni i år, hvor SVs Internasjonale gruppe i Oslo og Akershus oppfordrer til boikott av norsk oppdrettsfisk. Dagen etter, den 1. juli, ble det uttrykkelig uttalt på SVs nettsider at kravet om boikott ikke ble støttet i resten av partiet, og at uttalelsen ikke er i tråd med SVs politikk.

Norge er verdens største eksportør av oppdrettslaks, og næringen bidrar til verdiskaping og aktivitet langs hele kysten. Regjeringen ønsker at havbruksnæringen skal utvikle seg videre – innenfor rammen av miljømessig bærekraft. Et godt omdømme er viktig for næringens videre utvikling, og det er næringens hovedansvar å sørge for at norsk sjømatnæring har dette.

Trygg sjømat og produksjon som ikke har uakseptable skadevirkninger på miljøet, er mål i seg selv. I regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, er det nedfelt en rekke mål og tiltak som skal bidra til en langsiktig utvikling og vekst i havbruksnæringen innefor miljømessige forsvarlige rammer. Det er viktig å sikre at havbruksnæringen ikke påfører omgivelsene uakseptable skadevirkninger. Mattrygghet, hensynet til miljøet og arbeid med fiskehelse og fiskevelferd er derfor høyt prioritert ved forvaltningen av den norske havbruksnæringen.

Det er myndighetenes ansvar å stille krav som bidrar til mattrygghet og produksjon som ikke har uakseptable skadevirkninger på miljøet at dette oppnås. Miljø og sjømattrygghet er også mange forbrukere opptatt av, og derfor er myndighetenes forvaltning også en viktig forutsetning for et godt omdømme. Vi har mekanismer som bidrar til mattrygghet og miljø, blant annet gjennom regelverk, tilsyn og kontroll. Dette er med på å danne grunnlag for norsk sjømatnærings omdømme.

Også på andre måter jobber myndighetene med forhold knyttet til omdømme. Som et ledd i regjeringsprosjektet ”Samarbeid for arbeid” har jeg nå nylig satt ned en gruppe som skal komme med innspill til hvordan målet om å være verdens fremste sjømatnasjon kan nås. I denne sammenheng er sjømatnæringens omdømme en viktig komponent.

Eksportutvalget for fisk rapporterer til næringen og myndighetene dersom det oppstår turbulens i laksemarkedet, også hva gjelder mattrygghet. I tillegg har norske myndigheter tett dialog med myndighetene i viktige markeder, bl.a. om sentrale tema knyttet til trygg sjømat og miljø.