Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1564 (2009-2010)
Innlevert: 16.08.2010
Sendt: 16.08.2010
Besvart: 23.08.2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Ifølge artikkel i Rogalands Avis 22.06 må Stavanger bispedømme kutte tre prestestillinger på grunn av dårlig økonomi. Bispedømme viser til at de allerede har dårlig prestedekning og at undersøkelser viser at mange prester er i ferd med å bli utbrent. Situasjonen i bispedømme viser at de statlige bevillingene til prestelønn er for lav.
Vil ministeren imøtekomme Stavanger bispedømme sine økonomiske behov og øke budsjettposten til prester slik at Den norske kirke på landsbasis får kompensert for tidligere tapte stillinger?

Begrunnelse

I løpet av de 10 siste år har det vært gjennomført to store reformer for å bedre arbeidssituasjonen for prestene.
Det var den såkalte fridagsavtalen som innebar at prestene fikk redusert arbeidsuken fra 6 til 5 dager.
Den andre reformen var prostereformen som innebar at 106 proster fikk halvert sin aktivt utførende arbeidstid til merkantile oppgaver.
De to reformene har medført at Den norske kirke har fått redusert prestenes arbeidstid med ca 286 stillinger. I samme periode har kirken fått tilført ca 100 nye årsverk.
Konsekvensene av manglende bevillinger for å kompensere de tapte prestestillingene kommer til fylde frem i situasjonen i Stavanger bispedømme.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Hovedmålet for bevilgningene til prestetjenesten er å sikre menighetene fast geistlig betjening, slik at tjenesten er nærværende i alle lokalsamfunn over hele landet. Prestetjenesten er viktig for opprettholdelsen av en landsdekkende folkekirke med gudstjenester og kirkelige handlinger der folk bor.
Jeg er derfor opptatt av at prestene skal ha gode arbeidsvilkår. Det har gjennom de senere år vært gjennomført flere tiltak for å bedre prestenes arbeidsvilkår og -situasjon. Økt begynnerlønn, ny organisering av prestetjenesten med større muligheter for lokal og individuell tilpasning (prostereformen), innføring av beredskapsordning for prester, fritidsavtale og økt vedlikeholdsinnsats overfor presteboligene, har alle vært viktige tiltak. Bevilgningene til prestetjenesten har økt med bakgrunn i disse endringene, noe som bl.a. har medført flere prestestillinger og generelt bedre lønns- og arbeidsbetingelser for prestene. Arbeidet med å videreutvikle prestetjenesten og å sikre prestene gode rammevilkår vil fortsatt ha høy prioritet.
Jeg har merket met at Stavanger bispedømme, i likhet med flere ande bispedømmer, har måttet foreta visse innstrammingstiltak i 2009/2010. Jeg viser til at budsjettsituasjonen i bispedømmene ble tatt opp i Prop. 47 S (2009-2010), og at det på dette grunnlag ble ekstrabevilget 4. mill. kroner til prestetjenesten.
Samfunnsmessige forandringer, bl.a. nye og mer bevegelige bosettingsmønstre, utfordrer prestetjenestens tradisjonelle organisering, ledelsesformer og interne arbeidsfordeling. Stavanger bispedømme, men også enkelte andre bispedømmer, har over tid hatt en generell befolkningsvekst, med tilhørende vekst også i den kirkelige medlemsmassen. Spørsmålet om økte bevilgninger til prestetjenesten vurderes hvert år under arbeidet med statsbudsjettet. Behovet for å styrke prestebetjeningen i områder som har hatt en sterk befolkningsvekst i senere år, slik som i Stavanger, ser jeg som viktig i disse vurderingene.