Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1558 (2009-2010)
Innlevert: 16.08.2010
Sendt: 16.08.2010
Besvart: 26.08.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Kan statsråden redegjøre for de tilskudd og lån selskapet Wellcom har mottatt av Innovasjon Norge, om det vil bli gjort forsøk på å kreve disse midlene tilbakebetalt, samt om oppfølging av saken fra internkontrollen i Innovasjon Norge?

Begrunnelse

I en serie kritiske artikler i Dagbladet den siste tiden vedrørende billettformidlingsselskapet Euroteam AS, har det også kommet frem opplysninger om at datterselskapet Wellcom angivelig skal ha mottatt statlige tilskudd og lån på til sammen over kr 400.000.-.
Selskapet skal angivelig ha organisert billettinnkjøp under falskt navn og tilbakeholdt opplysninger om virksomheten overfor sin deleier, Dyrøy kommune.
For det første stilles det spørsmål ved om på hvilket grunnlag Innovasjon Norge ga tilskudd og lån til selskapet Wellcom.
For det annet stilles det spørsmål ved om det vil bli gjort forsøk på å kreve tilskudd og lån tilbakebetalt.
For det tredje stilles det spørsmål om Innovasjon Norge har egnede internkontrollsystem, herunder intern revisjon, og om ikke denne burde ha avdekket forholdet tidligere.
For det fjerde stilles det spørsmål ved internkontrollen i Innovasjon Norge sin oppfølging av saken etter de avsløringer som foreligger.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Innovasjon Norge er som kjent organisert som et særlovsselskap. Dette innebærer at det er Innovasjon Norge som på selvstendig grunnlag foretar en faglig vurdering av hvilke prosjekter som skal tildeles støtte, og som har ansvar for nødvendig oppfølging av prosjektene. Nærings- og handelsdepartementet fastsetter mål og retningslinjer for våre ulike støtteordninger. Bevilgninger som stilles til rådighet skal videre disponeres i samsvar med statens økonomiregelverk og det til enhver tid gjeldende regelverk for statsstøtte. Deretter er det opp til Innovasjon Norge å iverksette ordningene, herunder utforme mer konkrete vilkår for tildeling av støtte. Dette er i tråd med den fastsatte arbeidsdelingen mellom Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge.

Nærings- og handelsdepartementet deltar ikke i behandlingen av enkeltsaker, og er heller ikke klageinstans for de beslutninger som fattes av Innovasjon Norge. Jeg har derfor ikke – og skal heller ikke ha – informasjon om på hvilket konkret grunnlag Innovasjon Norge gir tilskudd eller lån til sine ulike kunder.

Det følger av Offentlegforskrifta at Offentleglova ikke gjelder for ”dokument i sak om søknad om finansiering hos Innovasjon Noreg, med unntak for positive avgjerder”. Jeg er derfor kjent med at Wellcom AS i 2005 ble godkjent som ny debitor for 140 000 kroner av et risikolån på totalt 1 050 000 kroner og 264 000 kroner av et tilskudd på totalt 1 160 000 kroner.

Hvorvidt Innovasjon Norge vil kreve tilskudd og/eller lån tilbakebetalt fra en kunde, er opp til selskapet selv å vurdere ut fra de vilkår de har satt for tildelingen, jf. ovennevnte arbeidsdeling mellom departementet og Innovasjon Norge. Jeg er kjent med at Innovasjon Norge overfor Wellcom AS har funnet grunnlag for å få tilbakebetalt lån som er gitt til selskapet.

I Reglement for økonomistyring i staten stilles det krav til at forvalter av statlige tilskudds-, stønads- og garantiordninger skal etablere systemer og rutiner for intern kontroll. Det er virksomhetens ledelse som er ansvarlig for å påse at den interne kontrollen er tilpasset risiko og vesentlighet, at den fungerer på en tilfredsstillende måte og at den kan dokumenteres. Det framgår av Nærings- og handelsdepartementets oppdragsbrev til Innovasjon Norge at de bevilgninger som stilles til rådighet for selskapet skal disponeres i samsvar med statens økonomiregelverk. Følgelig er det en forutsetning at Innovasjon Norge har gode rutiner for intern kontroll.

Fra departementets side følges dette opp i den løpende styringsdialogen med selskapet, herunder de halvårlige kontaktmøtene med selskapet. Igjen er det selskapet selv som har ansvaret for oppfølgingen av de konkrete sakene.