Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1566 (2009-2010)
Innlevert: 16.08.2010
Sendt: 16.08.2010
Besvart: 25.08.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Har regjeringen planer om å endre lovverket slik at man får en mer helhetlig og konsekvent holdning til statsborgerskap?

Begrunnelse

Norske myndigheter har en svært inkonsekvent holdning til statsborgerskap. På den ene side innvilger man statsborgerskap til mange nye landsmenn uten at disse oppgir sitt gamle statsborgerskap og tillater dermed dobbelt statsborgerskap. Dersom en norsk statsborger derimot søker statsborgerskap i et annet land forlanges det av norske myndigheter at det norske statsborgerskap må oppgis.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Av begrunnelsen for spørsmålet framgår at det siktes til bestemmelsene i statsborgerloven om kravet til løsning fra annet statsborgerskap ved innvilgelsen av norsk statsborgerskap, og til tap av norsk statsborgerskap ved erverv av annet statsborgerskap.
I forbindelse med arbeidet med ny lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) av 10. juni 2005, ble spørsmålet om dobbelt statsborgerskap utførlig drøftet. Det ble konkludert med å fastholde prinsippet om ett statsborgerskap som utgangspunkt for den nye loven. Samtidig ble det vedtatt regler om tilbakekall av statsborgerskap som skulle effektivisere prinsippet om ett statsborgerskap, blant annet som følge av manglende løsning etter at norsk statsborgerskap er innvilget.
Prinsippet om ett statsborgerskap gjelder som sagt som et utgangspunkt. Enten prinsippet er ett statsborgerskap eller dobbelt (flere) statsborgerskap, må det uansett gjøres betydelige unntak, på bakgrunn av internasjonale forpliktelser, andre lands rett og en rekke praktiske hensyn. Som eksempel kan nevnes at mange får dobbelt statsborgerskap ved fødselen når mor eller far har et annet statsborgerskap enn det norske. Barn kan også få dobbelt statsborgerskap som følge av at det er født i et land der territorialprinsippet ligger til grunn for lovgivningen. At statsborgerloven skal tillate dobbelt statsborgerskap ved fødsel, følger også av Den europeiske konvensjon om statsborgerskap av 1997 artikkel 6 nr. 1 bokstav a.
Når det gjelder dobbelt statsborgerskap, er Norge for øvrig bundet av Den europeiske konvensjon om begrensning av tilfeller av dobbelt statsborgerskap og militære forpliktelser i tilfelle av dobbelt statsborgerskap av 1963. Tilføyelsen til konvensjonen åpner for å reservere seg mot deler av konvensjonen, slik enkelte stater har gjort. I årene etter at konvensjonen ble til har flere stater også reservert seg mot deler av konvensjonen, for å kunne tillate dobbelt statsborgerskap etter nasjonal rett. Når det gjelder de europeiske stater er trenden at stadig flere tillater dobbelt statsborgerskap, både for de som erverver statsborgerskap der eller for egne borgere som erverver statsborgerskap i en annen stat.
Statsborgerloven er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Loven inneholder både bestemmelser om løsning fra annet statsborgerskap ved erverv av norsk statsborgerskap og om tap av norsk statsborgerskap ved erverv av annet statsborgerskap. Som nevnt ovenfor må det i visse tilfeller gjøres unntak fra disse bestemmelsene i loven både for spørsmålet om løsning og om tap. Dette har også sammenheng med at det er ønskelig at personer som blir permanent boende i Norge blir norske statsborgere. Det er derfor bestemmelser om unntak fra kravet om løsning i statsborgerloven, som er nærmere utdypet i statsborgerforskriften. Det kan gjøres unntak fra kravet om løsning dersom løsning anses rettslig eller praktisk umulig eller av andre grunner framstår som urimelig.
Avslutningsvis vil jeg nevne at statsborgerregelverket på oppdrag fra departementet er gjenstand for en evaluering for blant annet å undersøke om formålet om integrering og større grad av samfunnsdeltakelse oppfylles. Rapporten fra undersøkelsen skal etter planen ferdigstilles i høst, og vil kunne gi grunnlag for å vurdere flere sider ved statsborgerregelverket.