Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1582 (2009-2010)
Innlevert: 17.08.2010
Sendt: 17.08.2010
Besvart: 24.08.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Jan Bøhler (Sp)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): Ved bygging av veitunneler har man en viktig mulighet til å redusere lokal forurensning. Dette kan gjøres ved at man i luftetårn mm bygger inn rensefiltre som fjerner ulike miljø- og helseskadelige partikler. På 90-tallet ble det bevilget egne midler til dette i f m Festningstunnelen/Ekebergtunnelen i Oslo. Så vidt undertegnede har fått opplyst er dette ikke i bruk i dag og det skal heller ikke etableres rensing bl.a. av utslipp fra Bjørvikatunnelen.
Vil statsråden be Statens vegvesen gjøre nye vurderinger av behovet for dette?

Begrunnelse

Særlig på Oslos Indre østkant overskrides grenseverdiene for luftforurensning flere dager hvert år på vinterstid. Men også ellers i året gir lokal forurensning alvorlige helse- og miljøplager, bl.a. for den økende gruppen astmatikere. Problemet er størst i områder nær de store veisystemene, der konsentrert lokal forurensning fra disse kommer i tillegg til utslipp fra olje- og vedfyring, mm.
Flere tiltak kan være viktige for å redusere forurensningen, bl.a. restriksjoner på parkeringsplasser, sterkere miljøhensyn i utformingen av bompengesystemet, osv. Men også rensing av utslippene fra veitunnelene kan få stor betydning lokalt. Vi vet at bl.a. støv- og karbonpartikler ikke føres av gårde opp i høyere luftlag, selv om man bygger relativt høye luftetårn som i Bjørvika. Det meste av spredningen av slike typer forurensning vil likevel komme innenfor en begrenset radius i lokalmiljøet.
Det er åpenbart at økende biltrafikk fortsatt vil true miljøet i Oslo og andre storbyer, samtidig som det planlegges en rekke veitunneler eller miljøtunneler bl.a. i Oslopakke 3. Sett i forhold til disse investeringene av mange titalls milliarder vil det være viktig også å få mest mulig miljøgevinst for pengene. Da må muligheten for rensing av de store punktutslippene i rensetårn o l utnyttes best mulig.
På nittitallet ble man forespeilet at mer effektiv og egnet renseteknologi kunne utvikles i årene framover, slik at den etter hvert ville kunne håndtere en større del av forurensningene. Dersom det har vært teknologiske problemer i forbindelse med tidligere bruk av rensefiltre, er det viktig også å få fram dette, slik at man kan få i gang ny og bedre teknologiutvikling. For Norge som miljønasjon er det avgjørende å være i forkant på et slikt område, som åpenbart vil bli mer og mer aktuelt verden rundt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Det er viktig å planlegge en ventilasjonsløsning for den enkelte tunnel for å sikre akseptabelt forurensningsnivå både i og utenfor tunnelen. Valget av ventilasjonsløsning vil påvirke utslippet til ytre miljø. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for tunneler skal det utarbeides en konsekvensvurdering av tunnelventilasjonsanlegget. Utslipp av forurenset luft til omgivelsene, behov for ventilasjonstårn, plassering av ventilasjonstårn, rensetiltak mv. er tema som utredes. Luftforurensningsnivå ved boliger, oppholdsområder etc., beregnes i planfasen i forhold til gjeldende anbefalinger og krav for luftkvalitet.
Statens vegvesen gjennomførte omfattende undersøkelser for å finne effektive metoder for å redusere utslippet av partikkelforurensning fra tunnelluft på slutten av 1980-tallet og i første halvdel av 1990-tallet.
Som en del av dette arbeidet ble det installert flere anlegg av typen elektrostatiske filter som, basert på teoretiske forutsetninger, syntes å kunne bidra til ønsket resultat. Det første anlegget av denne typen ble derfor installert i Festningstunnelen i 1989, og det ble senere installert anlegg med tilsvarende teknologi i følgende tunneler:

Granfosstunnelen i Oslo.
Ekebergtunnelen i Oslo.
Helltunnelen i Sør – Trøndelag.
Strømsåstunnelen i Drammen.
Bragernestunnelen i Drammen.
Nygårdhøyden tunnel i Bergen.
Lærdalstunnelen i Sogn og Fjordane.

Alle anleggene er utført noe forskjellig og modifisert ut fra erfaringer man fikk fra tidligere installasjoner. De erfaringene som ble gjort ut fra målinger av den praktiske renseeffekten, er at det ble oppnådd langt mindre effekt enn antatt på forhånd. Årsaken til at den praktiske renseeffekten er så lav, viste seg å være at det er vanskelig å styre de store luftmassene som beveger seg med stor hastighet inne i en vegtunnel, inn i renseanlegget. Dette gir som resultat at det er bare en liten del av den forurensete tunnelluften som blir ført gjennom renseanlegget og dermed renset.
I tillegg viste det seg at denne type anlegg var lite driftsikre, og at driftskostnadene var høye. Konklusjonen etter at det ble gjennomført målinger av den praktiske effekten, var at slike rensetiltak ikke var egnet. Effekten av tiltaket var liten og sto ikke i forhold til drifts- og investeringskostnadene.
Der hvor det har vært vanskelig å oppnå tilfredsstillende uteluftkvalitet ved utlufting gjennom tunnelåpning, som er mest vanlig, har renseløsninger eller utlufting gjennom ventilasjonstårn blitt brukt som tiltak. Statens vegvesen mener at det ikke kan anbefales å installere den type renseanlegg som ble benyttet på 1980- og 1990-tallet uten at det gjøres ytterligere utvikling av slike anlegg.
Bruk av ventilasjonstårn innebærer at forurensningen løftes og fortynnes. Slike løsninger gir ved riktig dimensjonering, normalt tilfredsstillende luftkvalitet. Derfor benytter Statens vegvesen fortrinnsvis ventilasjonstårn i områder med spesielle luftkvalitetsutfordringer og følsom arealbruk. De løsningene som brukes i Norge i dag er i tråd med praksis internasjonalt.