Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1589 (2009-2010)
Innlevert: 19.08.2010
Sendt: 23.08.2010
Besvart: 26.08.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Fra flere steder i landet har vi mottatt henvendelser om at personer som har arbeidsavklaringspenger og som søker om permanent uførepensjon får beskjed om at deres arbeidsavklaringsytelse vil bli avsluttet og ikke kan gjenopptas dersom deres søknad om uførepensjon blir avslått. De fleste oppfatter dette som at de ved å søke om uførepensjon erklærer at de ikke kan tilbakeføres til arbeid og dermed ikke har krav på arbeidsavklaringspenger.
Hvilke ytelser mener statsråden disse brukerne skal kunne motta til livsopphold?

Begrunnelse

Arbeidsavklaringspenger skulle erstatte tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og medisinsk rehabilitering og skulle bidra til at Nav-brukere fikk sine muligheter vurdert istedenfor sine begrensninger og diagnoser. De som søker permanent uførepensjon mener selv at de ikke kan tilbakeføres til arbeid. Når de får avslag på søknaden fra Nav må det bety at Nav, tvert imot, mener at de kan tilbakeføres. Noe annet er en selvmotsigelse. Da må det være Navs oppgave å bidra til tilbakeføringen og å yte økonomisk støtte inntil Nav kan bistå med å skaffe relevant arbeid. Det må være en misforståelse når Nav kan avslå en søknad om uførepensjon uten å innvilge arbeidsavklaringspenger eller erklære brukeren for arbeidsfør!

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten og som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller som etter å ha prøvd behandling og/eller arbeidsrettede tiltak fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre(jf. folketrygdloven § 11-13). Arbeidsavklaringspenger kan dessuten gis i nærmere angitte venteperioder bl.a. i inntil fire måneder når personen som følge av sykdom skal vurderes for uførepensjon. Dersom krav om uførepensjon ikke er behandlet innen den fastsatte vedtaksperioden, kan perioden forlenges i inntil fire nye måneder.

Uførepensjon gis til personer som pga. varig sykdom, skade eller lyte har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at Arbeids- og velferdsetaten fortløpende vurderer hvilke muligheter brukere som mottar arbeidsavklaringspenger har. Etaten vil bl.a. vurdere muligheten for tilbakeføring til arbeid, ulike behandlingsopplegg, arbeidsrettede tiltak og også om brukeren bør rådes til å sette fram krav om uførepensjon. Situasjonen er ikke blitt endret som følge av at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ble erstattet av arbeidsavklaringspenger.

Uførepensjon kan først gis når personen har gjennomgått hensiktsmessig behandling og/eller har deltatt på hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre arbeidsevnen (jf. folketrygdloven §§ 12-5, 12-6 og 12-8). Det kan likevel være situasjoner hvor en bruker anses ferdig avklart, uten at han eller hun fyller vilkårene for uførepensjon. Det er bl.a. strengere medlemskapsvilkår i folketrygden samt strengere krav til årsakssammenheng mellom nedsatt funksjonsevne og sykdom/skade/lyte for å få uførepensjon enn for å få arbeidsavklaringspenger. I slike tilfeller vil brukeren verken ha krav på arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.

I de tilfeller hvor uførepensjon avslås med bakgrunn i at Arbeids- og velferdsetaten anser at personen ikke har gjennomført tilstrekkelig behandling og arbeidsrettede tiltak, jf. folketrygdloven § 12-5 vil det kunne være naturlig at man fortsetter perioden på arbeidsavklaringspenger med sikte på avklaring mot arbeid, ev. senere avklaring mot uførepensjon. Ytterligere avklaring forutsetter imidlertid aktiv medvirkning fra brukeren.

I spørsmålet er det lagt til grunn at en som har søkt uførepensjon og får avslag ikke vil ha rett på arbeidsavklaringspenger. Som vist over er ikke det en dekkende beskrivelse av situasjonen. Jeg vil også peke på at det normalt vil være slik at personer som er på arbeidsavklaringspenger og søker uførepensjon bør gjøre dette i samråd med etaten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at de fortløpende vurderer hvorvidt det er behov for å presisere eller endre gjeldende rundskriv.

Dersom personen verken får arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller har andre inntektsmuligheter, vil evt. økonomisk sosialhjelp være sikkerhetsnettet for å gi personen livsoppholdsytelse.