Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1590 (2009-2010)
Innlevert: 19.08.2010
Sendt: 23.08.2010
Besvart: 26.08.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En norsk uførepensjonist i Spania har hatt en liten jobb ved siden av. Han har ikke tjent mer enn 1 G men har arbeidet så mange timer (12,5 t. uke)at NAV har satt ned uføregraden hans. Mannen har hele tiden informert Nav om arbeidsbetingelsene, hvor mange timer han jobber og hva han tjener. Nav har ikke hatt innvendinger og har ikke informert mannen om at uføregraden kan bli redusert ved for høyt arbeidstimetall. Han har vært i god tro! Nav krever nå tilbakebetaling fra 01.04.09.
Er dette rimelig behandling?

Begrunnelse

Pensjonisten har vært kjent med at han ikke kan tjene mer enn 1 G i tillegg til uførepensjonen. Han har holdt seg innenfor grensen. Nav har imidlertid ikke informert ham om at han ikke kan arbeide mer enn et bestemt antall timer før uføregraden blir satt ned. Mannen har, helt siden han begynte i jobben ved et hotell i Spania, informert Nav om arbeidsbetingelser og arbeidstid. I begynnelsen av juni får han beskjed fra NAV om at uføregraden er redusert til 70 % og at de vil trekke ham for mye utbetalt pensjon fra 1. april 2009! Han får 6 ukers ankefrist, men allerede en uke senere kommer juni måneds pensjon med kr. 0. Han får også beskjed om at skal tilbakebetale kr. 125 000. Dette er helt urimelig. Mannen har vært i god tro! Han har gitt korrekte informasjon til Nav. At uføregraden blir satt ned kan være rimelig, men å tilbakekreve penger når mannen har vært i god tro basert på de opplysninger han har mottatt fra Nav er ikke rimelig. Jeg håper at dette kan bli rettet opp slik at mannen har noe å leve av fortsatt!

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: For spørsmålet knyttet til kombinasjon av uførepensjon og arbeid legger jeg til grunn at det gjelder en mottaker av 100 % uførepensjon.
Uførepensjonister som mottar 100 % uførepensjon, kan som hovedregel (når det er gått ett år siden uførepensjonen ble innvilget eller uføregraden ble forhøyet), ha en årlig pensjonsgivende inntekt på ett grunnbeløp (for tiden 75 641 kr) uten at det anses å ha skjedd en vesentlig endring av inntektsevnen slik at uføregraden skal revurderes.
Ved revurdering som følge av inntektsoverskridelse legges pensjonsgivende inntekt til grunn. Antall timer bruker har arbeidet, er ikke av betydning dersom saken tas opp på denne bakgrunn.
Det er imidlertid adgang til å vurdere endringer i medlemmets inntektsmuligheter etter de prinsippene som gjelder ved innvilgelse, jf. folketrygdloven § 12-7. Dersom man kommer til at medlemmets inntektsmuligheter/inntektsevne er blitt vesentlig bedre enn de var da ytelsen ble innvilget, kan saken tas opp til revurdering. Dette gjelder også når vedkommende ikke utnytter sine muligheter i et inntektsgivende arbeid. Mulighetene må være så mye forbedret at de ville medført en vesentlig endring av pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i § 12-12 andre ledd.
Jeg kan ikke ta stilling til om vedkommende har vært i god tro eller ikke, ettersom dette er en vurdering som foretas av NAV når alle relevante opplysninger i saken er innhentet. Når det gjelder spørsmålet om tilbakekreving av utbetalt uførepensjon, viser jeg til folketrygdloven § 22-15 Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling. Av bestemmelsen fremgår at det er mange forhold som skal vurderes. Det er etter de foreliggende opplysninger ikke mulig for meg og heller ikke riktig å vurdere om behandlingen er rimelig. Vedkommende kan klage på det aktuelle vedtaket til nærmeste overordnede klageinstans. Dersom klagen ikke fører frem, kan vedkommende anke saken inn for Trygderetten.