Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1592 (2009-2010)
Innlevert: 19.08.2010
Sendt: 23.08.2010
Besvart: 02.09.2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Mange offentlige og private forvaltere opplever et stadig økende byråkrati fra ulike statlige organ. Disse ressursene kunne i mange tilfeller blitt brukt til nødvendige tiltak innen sektorer som helse og skole som har klare mangler i svært mange kommuner.
Hva vil ministeren gjøre for å bygge ned unødvendige statlige byråkratiske ordninger for å effektivisere forvaltningen og dreie ressursbruken over fra byråkratisering til tjenesteutøvelse?

Begrunnelse

Som et eksempel på statlig byråkratisering kan det nevnes forvaltningen av avfallsdeponier. For Karmøy kommune sitt vedkommende har en i dag 7 ulike statlige organ som har tilsyn med at avfallsdeponeringen foregår på en forsvarlig måte dette er, Fylkesmannen som gir tillatelse til drift, oppfølging av analyser, årsrapportering, konsesjonsforvaltning m.m.
SSB, innrapportering av ulike data, Alt-inn, innrapportering via koder m.m.
Toll- og avgiftsdirektoratet foretar innkreving av deponiavgift samt inspeksjoner av deponiet.
KLIFF, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap har tilsyn vedrørende gassavbrenning og brann.
Arbeidstilsynet som kontrollerer innretning på deponi m.m.
Utover dette er det også fra tid til annen også andre instanser inne i bildet. Selvsagt er det viktig at det utføres en viss kontroll på allerede godkjent avfallsdeponi men at det skal medføre en så stor byråkratisering er veldig ressurskrevende. Jeg antar at andre offentlige og private instanser møter like stort byråkrati fra statlig byråkrati.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Effektivisering av forvaltningen er viktig og nødvendig, både for sikre høy tjenestekvalitet og for å kunne redusere unødig byråkrati. Det er et mål å benytte mer av de offentlige ressursene til velferd. I mitt arbeid for fornying er et bedre møte med det offentlige, økt bruk av digitale tjenester og mer effektiv ressursbruk de tre viktigste stikkordene.

Regjeringen har gjennomført og igangsatt en rekke reformer og tiltak som bidrar til å effektivisere statsforvaltningen. For eksempel er arbeidet med samhandlingsreformen satt i gang, Justisdepartementet og politiet har startet arbeidet med en resultatreform og Forsvaret som gjennomfører store effektiviseringsarbeider.

Jeg vil dessuten også trekke fram arbeidet med digitale løsninger framover som en nøkkel til effektivisering og bedre tilbud til innbyggere og næringsliv. For eksempel:

- Nærings- og handelsdepartementet arbeider med tiltak som skal bidra til at stort sett all innrapportering fra næringslivet kan skje elektronisk.

- Det store Altinn 2-prosjektet er underveis, og vil bidra til mulighet for nye elektroniske løsninger.

- Vi har besluttet at alle fakturaer til staten skal skje elektronisk fra 2012.

- FAD utreder hvordan det digitale førstevalget skal virkeliggjøres, altså hvordan digital kommunikasjon skal være den primære kommunikasjonsformen med det offentlige.

- Løsningen med elektroniske resepter er under pilotering og fungerer slik den skal. Utbredelse nasjonalt starter i 2011.

- Løsningen med elektroniske frikort har så langt vært vellykket, og gitt store forenklinger for brukerne.

- Mitt departement og Difi har fått på plass felles elektronisk ID for innlogging til offentlige løsninger. Det konkluderes i en rapport fra Metier, som er bestilt av mitt departement, at elektronisk ID gir offentlig forvaltning, næringsliv og privatpersoner mulighet til å spare minst fire milliarder kroner de neste ti årene. MinID hadde i 2009 en vekst i antall brukere på 198 prosent. Per 2. august 2008 hadde Min Side hatt 332.000 unike brukere med mer enn én innlogging. Per 2. august 2009 var tallet 742.000, og per 2. august 2010 var tallet 907.000.

- Søknader til videregående opplæring skjer elektronisk.

Mitt departement henter systematisk inn data og opplysninger, både om ressursinnsats og om brukernes og innbyggernes erfaringer med, og synspunkter på, de offentlige tjenestene. På denne måten får vi kjennskap til og kan skape bevissthet om hvor skoen trykker og hva som kan gjøres bedre og enklere. La meg nevne noen eksempler på dette:

- Det etableres et system, StatRes, med indikatorer fra statsforvaltningen om ressursbruk, produksjon, kvalitet og konkrete resultater. Data om ressursbruk og måloppnåelse skal bidra til økt oppmerksomhet om områder hvor det er potensial for forbedringer og effektivisering.

- Gjennom den store Innbyggerundersøkelsen hentes det inn opplysninger om innbyggernes syn på offentlige tjenester, som f.eks oppvekst, utdanning, helse og omsorg, samferdsel, kultur og idrett. Innbyggerundersøkelsen skal gjennomføres hvert annet år med én del som ser på forvaltningen mer generelt, og én del som tar for seg forbedringspotensialet i utvalgte offentlige tjenester og sektorer.

- Alle statlige etater er pålagt å gjennomføre brukerundersøkelser.

Til slutt vil jeg nevne at undersøkelser har vist at én av tre nordmenn har problemer med å forstå offentlige brev, veiledninger og skjema. Halvparten av disse kommer tilbake til forvaltningen for å få hjelp, en ofte unødvendig belastning på forvaltningen. Gjennom prosjektet ”Klart språk i staten” gir vi råd og veiledningen i å skrive klart og enkelt. Prosjektet er et samarbeid på tvers mellom Difi og Språkrådet. Et bedre og klarere offentlig språk vil etter min mening spare tid og ressurser – både for det offentlige og for private.