Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1595 (2009-2010)
Innlevert: 19.08.2010
Sendt: 23.08.2010
Besvart: 27.08.2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): På hvilken måte vil statsråden sikre at det også i fremtiden gis mulighet for privatister å ta eksamen i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo?

Begrunnelse

Universitetet i Oslo (UiO) arbeider nå med en revisjon av masterstudiet i rettsvitenskap. Her ønsker UiO å innføre obligatoriske oppgaver og veiledning, på en slik måte at det ikke lenger vil være mulig for en jusprivatist på masterstudiet i rettsvitenskap å avlegge eksamen. Den reelle konsekvensen av UiOs forslag er at eksamensadgangen for jusprivatister avvikles.
Dette vil videre bety at ingen nye studenter vil få tilgang til studiet uten å være heltidsstudenter. I dag representerer deltidsstudentene mellom 40 og 50 pst. av alle som avlegger eksamen. Avvikling av privatistordningen vil som konsekvens også utelukke studieretten gjennom studieforbund, og strider klart mot målet om livslang læring. Det er svært viktig å sikre muligheten for at flere kan ta høyere utdanning i ulike faser av livet.
Det er stort behov for jurister i Norge. Avvikling av privatistordningen vil få konsekvenser for antallet uteksaminerte studenter, og tilgangen til nødvendig kompetanse svekkes. Offentlig sektor sliter allerede i dag med tilgangen til kvalifisert juridisk kompetanse, og særlig distriktene kan her bli rammet.
Statsråden bør i denne saken sørge for at ordninger som sikrer privatister adgang til eksamen opprettholdes, i tråd med målet om livslang læring.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse der stortingsrepresentant Dagrun Eriksen tar opp spørsmålet om fremtidig mulighet for privatister til å ta eksamen i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Spørsmålet begrunnes i at universitetet nå planlegger en endring av studieplanen for dette studiet, der deler av studiet bl.a. gjøres obligatorisk.
Ved innføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble studiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo tilpasset det nye gradssystemet, og studiet ble redusert fra seks til fem år. Ut over dette ble det gjort forholdsvis få endringer av studiet og mange av de kvalitetselementer som Kvalitetsreformen beskriver ble ikke introdusert i studiet ved Universitetet i Oslo. Studiene i rettsvitenskap ved universitetene i Bergen og Tromsø ble derimot reformert i tråd med Kvalitetsreformens intensjoner.
Universitetet i Oslo har etter innføringen av Kvalitetsreformen kommet til at det nå er behov for en kvalitativ heving av studiet i rettsvitenskap. Ikke minst skyldes dette den reakkrediteringsprosess studiet har vært gjennom i regi av NOKUT. Endringene medfører bl.a. en tettere oppfølging av studentene, mer kontinuerlig tilbakemelding til studentene og innføring av obligatoriske undervisningsaktiviteter. Når det gjelder innføringen av obligatoriske elementer i studiet begrunnes dette i at enkelte ferdigheter som er viktige for en utøvende jurist, ikke er lett å oppøve og prøve gjennom ordinær eksamen. Det gjelder for eksempel argumentasjonsteknikk og muntlig fremleggelse. Men det handler også om den modningsprosessen som følger av forskningsbasert undervisning.
Endringene som planlegges gjennomført nå er som sagt i tråd med Kvalitetsreformen i høyere utdanning og jeg støtter Universitetet i Oslo i deres faglige vurderinger. Universitetet gjør endringene fordi det er helt nødvendig ut fra hensynet til kvaliteten på studiet, og det norske samfunnet er først og fremst tjent med at det utdannes jurister med best mulig kompetanse.
Departementet har i møte med de rettsvitenskapelige fagmiljøene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø 25. august diskutert hvilke konsekvenser endringene i studiene i rettsvitenskap vil ha.
De planlagte endringene handler ikke om å avskaffe privatistordningen. Den ordningen vil bestå, om enn i noe endret utstrekning. På møtet med universitetene ble det gjort helt klart fra Universitetet i Oslo sin side at privatister som tar dette i et livslang læringperspektiv, for eksempel studenter fra Folkeuniversitetet, i meget liten grad vil bli berørt av endringene. Det vil fortsatt være mulig å ta de innledende delene av studiet som privatist og det vil tilbys en rekke spesialemner på ulike nivåer. Tradisjonelt har det vært nettopp slike kurs disse studentene har etterspurt.
Privatister som av ulike årsaker ønsker å ta hele masterstudiet i rettsvitenskap som privatist gjennom private tilbydere vil ikke lenger ha denne muligheten. Dette har imidlertid vært en svært lite benyttet mulighet. I perioden 2006 til 2008 var det totalt 1764 kandidater som stilte til eksamen i 4. avdeling ved juridisk fakultet i Oslo. Av disse var 1745 ordinære studenter og 19 privatister. I tillegg ser vi også at privatistene i større grad enn de ordinære studentene stryker eller gjør det dårlig på eksamen, noe som igjen peker på betydningen av kvalitativt god undervisning.
I dialogen med Universitetet i Oslo er jeg informert om at universitetet vil tilby nåværende privatister rimelige overgangsordninger slik at studenter som i god tro har påbegynt sin juridiske utdanning som privatist vil få mulighet til å fullføre.
Som representanten Eriksen er også jeg opptatt av å dekke behovet for juridisk kompetanse i samfunnet og dette ble også diskutert i møtet mellom departementet og de rettsvitenskapelige fagmiljøene. I samarbeid med disse vil departementet utrede samfunnets behov for juridisk kompetanse og hvordan behovene best kan møtes gjennom det norske utdanningssystemet. En må i dette arbeidet vurdere andre juridiske utdanninger enn de tradisjonelle profesjonsstudiene ved de tre universitetene.
Regjeringen har ved flere anledninger, og spesielt gjennom fremleggelsen av St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja, vist at vi satser tungt på en offensiv kompetansepolitikk og på å styrke mulighetene for livslang læring. Det skal vi gjøre også i fremtiden.