Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1603 (2009-2010)
Innlevert: 23.08.2010
Sendt: 23.08.2010
Besvart: 31.08.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): For noen år siden ble det bygget flere kilometer med såkalte rovdyrgjerder i Solør i Hedmark. Disse hadde til hensikt å holde rovdyrene ute fra bufe. Nå viser det seg at rovdyrene lett kommer seg innenfor gjerdet og tar bufe.
Hva vil statsråden gjøre for at de som driver med bufe fortsatt skal ha muligheten til å ha dette som næring?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Regjeringen vil ta vare på både rovvilt og beitedyr, slik Stortinget har vedtatt i rovviltforliket fra 2004. Det er en krevende målsetting, men vi har tenkt å gjøre det vi kan for å nå den.

Det er mange som har lykkes godt med å forebygge tap til rovvilt ved å benytte rovviltsikre gjerder de senere år. Jeg mener de mange positive erfaringene med gjerder viser at dette er ett av flere forebyggende tiltak som kan fungere godt i områder med rovvilt.

Det er sterkt beklagelig at rovvilt har kommet innenfor rovviltsikre gjerder og gjort skade på husdyr. Det kan være flere årsaker til dette. Som det har kommet fram i media de siste dagene er svakheter og feil ved gjerdene én mulig årsak. Jeg mener det er viktig at vi nå først og fremst tar en gjennomgang for å kartlegge årsakssammenhenger så langt det er mulig i de tilfellene hvor gjerdene ikke har fungert etter intensjonen. I Hedmark har Fylkesmannen iverksatt et arbeid for å følge opp og evaluere gjerdeprosjektene og de tap av husdyr en har hatt i regionen.

Denne regjeringen har styrket innsatsen på forebyggende og konfliktdempende tiltak vesentlig, og i 2010 ble det bevilget 75 millioner kroner til slike tiltak. Arealdifferensiering, lisens- og skadefelling, kvotejakt og fortsatt sterk økonomisk satsning på forebyggende tiltak er virkemidler som samlet sett over tid skal bidra til at bestandsmålene for våre store rovdyr nås samtidig som tap og konflikter med utmarksnæringen reduseres til et minimum.

Generelt vil jeg si at det er viktig at vi evaluerer og følger opp de forebyggende og konfliktdempende tiltakene som iverksettes i beitenæringa slik at vi bruker de avsatte midlene der de har best effekt.