Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1605 (2009-2010)
Innlevert: 23.08.2010
Sendt: 23.08.2010
Besvart: 26.08.2010 av justisminister Knut Storberget

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Hvilke konkrete tiltak vil justisministeren sette i verk for å hindre kjønnslemlestelse av pikebarn, og hvilke grep vil justisministeren ta for at slike saker blir etterforsket på en forsvarlig måte slik at de ansvarlige blir stilt til ansvar for disse grove overgrepene?

Begrunnelse

Undertegnede ble kontaktet av ansatte i helsevesenet som var svært frustrerte over at de oppdaget og rapporterte kjønnslemlestelse av barn uten at dette fikk konsekvenser for barnas foreldre eller foresatte. Det ble vist til eksempler som et foreldrepar som hadde tatt med seg sitt barn til hjemlandet der bestemoren ifølge foreldrene hadde fått barnet omskåret. Foreldrene kunne ikke tiltales eller straffes da det var bestemoren som ifølge foreldrene hadde fått utført dette grove overgrepet.
Stortinget vedtok i juni innskjerping i avvergingsplikten i lovverket noe som skulle gjøre det enklere for helsepersonell og andre å melde fra om mistanke om kjønnslemlestelse i og med at denne nå skal gjelde uten hensyn til taushetsplikten. Stortinget vedtok også å skjerpe straffen for slike overgrep og at de som medvirker til slike forferdelige handlinger skal straffes på samme måte som de som utfører handlingen.
I skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1445 (2009-2010) datert 16. juni utfordret jeg derfor justisministeren på hva han nå konkret ville gjøre for å hindre at uskyldige barn ble utsatt for kjønnslemlestelse. I sitt svar lister han opp en rekke tiltak regjeringen tidligere hadde foretatt seg i sakens anledning, men som åpenbart ikke har virket. Ikke et eneste initiativ ville justisministeren ta på bakgrunn av endringene som ble gjort i lovverket, noe som var svært skuffende.
I oppslag i Klassekampen 1. juli hevdes det at 10 politidistrikt hadde mottatt 15 anmeldelser om kjønnslemlestelse, men ingen var straffet for disse overgrepene. Bortsett fra fire saker som fortsatt ble etterforsket av Oslo politidistrikt, hadde alle anmeldelser ifølge avisen blitt henlagt. Endringene i lovverket var nettopp ment å sørge for at de ansvarlige ble stilt til ansvar, samt at man sendte et klart og tydelig signal om at den slags handlinger ikke aksepteres.
Justisministerens defensive holdning til å bruke de nylig vedtatte lovendringene for å bekjempe disse overgrepene er svært lite tilfredsstillende.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Kjønnslemlestelse er et menneskerettighetsbrudd. Det er viktig å arbeide kontinuerlig for å hindre at slike overgrep blir begått, samt å begrense de skadene kjønnslemlestede jenter er påført ved å ha blitt utsatt for dette overgrepet. Jeg ser det som helt uakseptabelt at slike overgrep finner sted.
Jeg har fått bekreftet fra Riksadvokaten at påtalemyndigheten ser på kjønnslemlestelse som meget alvorlig kriminalitet. Slike saker skal prioriteres høyt ettersom inngrep lett kan utgjøre grov vold mot et barn og overgrepet normalt begås av personer i barnets familie, hvilket alle er sakstyper som fremheves i riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv til politiet for 2010.
Det at saker om kjønnslemlestelse blir henlagt har etter det politiet oppgir gjennomgående sammenheng med at bevissituasjonen ofte er særdeles vanskelig. Etterforskningen av slike saker er meget ressurskrevende, og til tross for betydelig innsats må det erkjennes at det ikke alltid er mulig å skaffe full klarhet i saksforholdet. Den vanskelige bevissituasjonen kombinert med det strenge beviskravet for å ta ut tiltale i straffesaker, kan føre til henleggelse uten at det dermed er grunnlag for å kritisere politiets etterforskning eller prioritering.
Det vises i avsnitt fire i begrunnelsen for spørsmålet til et oppslag i Klassekampen 1. juli 2010 hvor det hevdes at 10 politidistrikt har mottatt 15 anmeldelser om kjønnslemlestelse de siste 5 årene, men at ingen er straffet for disse overgrepene.
Konkrete straffesaker hører inn under den uavhengige påtalemyndigheten og jeg er som statsråd som kjent forhindret fra å kommentere disse. Fra Riksadvokaten har jeg imidlertid fått opplyst status for de fire sakene som ifølge oppslaget fremdeles skal være under etterforskning. De nevnte sakene hører alle under Oslo politidistrikt. En av disse sakene er nå henlagt, mens en annen fremdeles er under etterforskning. De to øvrig er nå til påtalemessig vurdering. Sistnevnte saker angår fire jenter som fortsatt oppholder seg i Gambia, samt deres kjønnslemlestede søster som oppholder seg i Norge.
Oslo politidistrikt, som antas å ha flest saker vedrørende kjønnslemlestelse, opplyser at det er opprettet et eget prosjekt for dette saksfeltet. Videre er de i ferd med å ansette en spesialmedarbeider knyttet til fagområdet æresrelatert grov vold og drap, der kjønnslemlestelse er inkludert i stillingsbeskrivelsen.
Avslutningsvis vil jeg vise til det arbeidet Regjeringen gjør for å bekjempe kjønnslemlestelse gjennom Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008 – 2011), herunder tiltak 17 om styrking av kompetanse og organisering i politidistriktene, som jeg redegjorde for i mitt svar på representantens spørsmål 1445 datert 16. juni 2010. Jeg vil videre vise til de lovendringer som stortingsrepresentanten viser til i avsnitt to i sin begrunnelse, som jeg også redegjorde for i nevnte svar. Disse lovendringene trådte i kraft 25. juni 2010, og er viktige tiltak i arbeidet mot kjønnslemlestelse.