Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1598 (2009-2010)
Innlevert: 20.08.2010
Sendt: 23.08.2010
Besvart: 30.08.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Det kan stilles spørsmål ved om det såkalte industrivilkåret er redusert etter at Aker Seafoods har restrukturert sin virksomhet og nå opererer med et fangstselskap (Aker Seafoods) og et markeds- og foredlingsselskap (Norway Seafoods).
Kan statsråden redegjøre for hva som er det rettslige og faktiske innholdet i det såkalte industrivilkåret?

Begrunnelse

- Statsråden fremhever i leserinnlegg 13. august 2010 i Fiskeribladet Fiskaren at ”Departementet har ikke latt seg overtale til å endre premissene for at industrien skal kunne gis dispensasjon fra deltagerloven for å kunne eie trålere.” Dette kan nok ikke være helt enkelt for Statsråden, all den tid hun i samme leserinnlegg fant behov for å avkrefte ryktet om hennes abdikasjon. Dette er imidlertid et utsagn som står i et underlig lys, tatt i betraktning Statsrådens svar på Høyres spørsmål av 25. juni 2010 om restruktureringen i Aker, hvor Statsråden 5. juli svarte at: ”Jeg forutsetter at Aker Seafoods ASA vil orientere departementet nærmere når man har bestemt den endelige organiseringen. Da vil departementet foreta en grundig gjennomgang av restruktureringen i forhold til vilkår og spørsmål om eventuell godkjennelse.” Dette var et svar som resulterte i et skarpt brev fra Aker Seafoods konsernsjef Liv Monica Stubholt den 15. juli, hvor Stubholt fremhever at det med svaret ”sås tvil om restruktureringen av AKS” og at ”Den usikkerhet som skapes er utfordrende for AKS.” Umiddelbart etter Stubholts brev gikk statsråden ut og erklærte at hun ikke hadde innvendinger mot restruktureringen. Det er med dette skapt usikkerhet knyttet til om Statsråden har gitt et lite dekkende svar til Stortinget, eller om Statsråden har satt seg i en posisjon hvor ”bordet fanger” etter uttalelser hun har gitt til Aker Seafoods i interne møter forut for børsmeldingen 25. juni i år.
- Konsesjonsvilkåret er formulert slik at konsesjonene for å drive de aktuelle trålerne er knyttet til bestemt industrivirksomhet og vil ikke bli tillatt skilt fra denne virksomheten. Dette må bety at statsråden mener det er slik at konsesjonene til å drive trålere fremdeles være knyttet til "industrivirksomhet", på tross av restruktureringen. Virksomhet kan være en betegnelse for en enhet eller juridisk person, selvstendige selskaper, eller virksomhet kan betegne en aktivitet. Dersom det er en betegnelse for en enhet, er spørsmålet hva som kan regnes som enhet.
- I konsesjonsvilkårene bruker man begreper som tilbudsplikt og bearbeidingsplikt. Er disse å forstå som likeverdige? Snakker man om at både tilbudsplikt og en bearbeidingsplikt skal oppfylles, eller blir bearbeidingsplikten utløst av at man tar i mot tilbudet om å kjøpe fangsten?
- Dette er av interesse, fordi Høyre i vår fremmet et forslag i Stortinget om eier- og maktforholdene i fiskerinæringen. Som svar på vårt forslag sa statsråden i brev til Stortinget 14. juni 2010 at;

”Når det gjelder forslaget i romertall I om å "legge frem en sak som redegjør for de reelle og underliggende eier- og maktforholdene i fiskerinæringen", kan jeg etter dette ikke se hvilke forhold som skulle tilsi at det er behov for en slik sak og hvilke formål den skulle bidra til å realisere.”

- Om statsråden ikke så dette i juni, bør hun kunne se dette nå? Høyre har ikke som agenda å gjøre det vanskeligere for Aker å få lønnsomhet i sin virksomhet, og det er positive signaler som kommer fra selskapets ledelse med tanke på ambisjoner om foredling i Norge. Men skal vi ha et regelverk om industrivilkår må vilkårene ha et fornuftig innhold, de må svare til reelle behov og det må eksistere en felles forståelse av hva disse betingelsene innebærer.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Til Aker Seafoods ASAs tillatelser til å eie torsketrålere er det stilt vilkår om at fartøyene skal være knyttet til bestemt industrivirksomhet, ikke vil bli tillatt skilt fra denne og at industrivirksomheten må opprettholdes på et visst nivå. Dette omtales gjerne som industrivilkåret, og innebærer blant annet at ved en eventuell nedbygging, nedleggelse eller reduksjon av industrivirksomhetene vil tillatelsene til å eie fiskefartøyene kunne bli trukket tilbake. Vilkåret er stilt, med noe ulik ordlyd, overfor alle de tre aktuelle trålerrederiene. Formålet med vilkåret er å knytte fartøy og anlegg sammen. Dette sikrer industrivirksomheten og eierskapet til fiskefartøy som en enhet som ikke kan endres uten at Fiskeri- og kystdepartementet gir sin tilslutning til det.

Dette har dels en formell begrunnelse, knyttet til grunnlaget for dispensasjon fra deltakerlovens hovedregel om at fiskefartøy bare kan eies av aktive fiskere, jf deltagerloven § 6. Det faller også sammen med en industripolitisk begrunnelse knyttet til muligheten for å videreføre virksomheten som en helhet – fartøy, anlegg og produksjonsmuligheten – i tilfelle salg/konkurs eller lignende. Vilkåret og de reglene som følger av deltakerloven vil ikke være til hinder for at det gjøres endringer i en selskapsstruktur, så lenge det ikke foretas endringer i eierskapet til fiskefartøy og virksomheten fortsatt faktisk drives innenfor fastsatte vilkår. Det vil være departementet som avgjør om en omstrukturering kan gjennomføres innenfor rammen av fastsatte vilkår.

Et konkret eksempel på hvordan vilkåret virker, er en prosess som ble gjennomført ved Aker Seafoods’ virksomhet i Kjøllefjord. Her var forholdet at Aker Seafoods ønsket å legge om produksjonen ved dette anlegget. Etter dialog mellom Aker Seafoods og Lebesby kommune om hvordan ny virksomhet kunne organiseres, herunder om råstoffbruk og -mengde pr år, produktspekter, antall sysselsatte osv., kom man frem til en driftsplan som også kommunen kunne akseptere som tilfredsstillende. Etter dette godkjente departementet de endrede forutsetningene for foredlingsvirksomheten. Industrivilkåret skal således dels sikre at ”produksjonsenheten” trålere, anlegg og produksjonsutstyr forblir organisert under samme eierskap, som en enhet, og dels at foredlingsvirksomheten drives på et visst nivå. Det vil være opp til departementet å godkjenne hvilket nivå dette skal være, som eksempelet fra Kjøllefjord illustrerer.

Når det gjelder departementets behandling av omstruktureringen i Aker Seafoods, har vi etter mitt svar den 5. juli 2010 på skriftlig spørsmål nr 1524 fra stortingsrepresentant Svein Flåtten fått opplyst at det nyopprettede selskapet Norway Seafoods skal leie anlegg og produksjonsutstyr fra Aker Seafoods og skal stå for den faktiske driften av foredlingsvirksomheten. Aker Seafoods skal altså fortsatt eie anlegg/bygninger og produksjonsutstyr, i tillegg til aksjepostene i trålerrederiene. Grunnlaget for foredlingsvirksomhet vil således ikke bli skilt fra trålerne, og muligheten for å videreføre virksomheten som en helhet ved et eventuelt salg/konkurs vil være uendret. Jeg er også kjent med at det foreligger en avtale mellom Aker Seafoods og Norway Seafoods om opprettholdelse av industrivirksomheten, og Aker Seafoods er innforstått med at de har ansvaret for at det foreligger industrivirksomhet og bærer risikoen i forhold til tildelte tillatelser til å eie og drive fiskefartøy dersom Norway Seafoods’ industrivirksomhet opphører.

Omstruktureringen innebærer således ikke nedbygging, nedleggelse eller reduksjon av industrivirksomheten, og ingen svekkelse av Aker Seafoods forpliktelser i henhold til de vilkår som tidligere er stilt for eierskapet til fiskefartøy. På denne bakgrunn er det vurdert slik at omstruktureringen kan gjennomføres innenfor gjeldende vilkår. Stortingsrepresentant Frank Bakke Jensen kommer i begrunnelsen for spørsmålet også inn på de reglene som følger av forskrift av 12. september 2003 om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse. Det henvises til ”begreper som tilbudsplikt og bearbeidingsplikt” og stilles spørsmål om ”disse er å forstå som likeverdige” og om ”både tilbudsplikt og bearbeidingsplikt skal oppfylles” eller om ”bearbeidingsplikten (blir) utløst av at man tar i mot tilbudet om å kjøpe fangsten”. Dette gir anledning til å påpeke at leveringsvilkår og det foran omtalte industrivilkåret er to separate forhold.

Leveringsvilkår kan være stilt overfor både industrieide og fiskereide torsketrålere, og det kan være stilt vilkår om levering enten til egen eller til andres bedrifter i vilkårene for en industrieid torsketråler. Dette skyldes at det gjennom årene har skjedd mange kjøp og salg både av fartøy og foredlingsanlegg, men at leveringsvilkåret for det enkelte fartøy som hovedregel har blitt opprettholdt som det har vært. I noen tilfeller gjelder leveringsplikten til et geografisk område, og ikke til en eller flere bedrifter. For å sikre klarhet i hvordan leveringsplikten skal gjennomføres, ble det fastsatt generelle regler for dette i forskriften av 2003. Disse reglene omhandler blant annet plikt til å utby fangsten innenfor en region dersom den eller de som er direkte tilgodesett i vilkåret ikke ønsker å kjøpe fangsten, hvor stor del av fartøyets fangst som er omfattet av leveringsplikt og hvordan prisen skal fastsettes dersom fangsten ikke leveres til fartøyeierens eget anlegg. Det følger av forskriftens § 3 at leveringspliktens materielle innhold er at fartøyeier skal tilby fartøyets fangst til den eller de som er tilgodesett i fartøyets individuelle leveringsvilkår. Leveringsplikten omfatter 80 % av fartøyets fangst av torsk og 60 % av fartøyets fangst av hyse, for begge fiskeslag nord for 62 grader nord, jf forskriftens § 4.

Den såkalte bearbeidingsplikten ble tatt inn i forskriften i 2006, jf § 3 sjette ledd. Her oppstilles et krav om at den som kjøper fangst i henhold til den primære eller sekundære leveringsplikt (dvs etter utbud i vedkommende region), alltid skal ”foreta bearbeiding av 70 % av torskefangstene omfattet av leveringsplikten før videresalg”. Leveringsvilkåret og bearbeidingsplikten er likeverdige i betydningen likestilte, men ligger på ulike aktører idet plikten til å tilby fangstene ligger på fartøyeier mens bearbeidingsplikten ligger på det foredlingsanlegg som kjøper fangst som er tilbydd i henhold til leveringsvilkår. Pliktene gjelder uavhengig av om fartøy og anlegg har samme eller ulik eier. Dette innebærer at industrivilkår og de reglene som følger av forskrift om leveringsplikt ikke er innbyrdes avhengig av hverandre, og må sees som adskilte forhold både materielt og rettslig. Industrivilkåret skal sikre sammenhengen i eierskap mellom fartøy og industrivirksomhet, samt et visst nivå på foredlingsaktiviteten. Reglene om leveringsplikt skal sikre at fartøyeier tilbyr leveringspliktig fangst til tilgodesette bedrifter. Bearbeidingsplikten i den samme forskriften skal sikre at en bedrift som kjøper fangst etter et slikt tilbud faktisk bearbeider det meste av kjøpt fisk, i stedet for å selge alt videre uten noen form for bearbeiding utelukkende med sikte på å hente ut fortjeneste som følge av differanse mellom den prisen som nettopp da følger av forskriften og den prisen som faktisk kan oppnås i markedet. Den aktuelle saken vedrørende Aker Seafoods har berørt industrivilkåret, og ikke innholdet i og gjennomføringen av leveringsplikten og bearbeidingsplikten.