Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1621 (2009-2010)
Innlevert: 25.08.2010
Sendt: 25.08.2010
Besvart: 02.09.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Et av de store problemene knyttet til drop-out i skolen er at mange elever stryker i ett eller to fag, og ikke klarer å få tatt fagene opp igjen. Flere fylker har prisverdig tatt initiativ til sommerskole, et intensivt kurs for å hjelpe elevene til å ta eksamen på nytt. I Aust-Agder var det i år rundt 50 deltakere, og resultater fra flere fylker viser at 75 % stod på eksamen!
Vil statsråden sørge for at dette flotte tilbudet når alle landets elever og at staten finansierer det?

Begrunnelse

Målet med sommerskolen, som er i regi av fylkeskommunen, er å forebygge frafall i den videregående skolen, og flertallet av sommerelevene i Aust-Agder kom fra første trinn på videregående. For andre året på rad tilbyr Aust-Agder fylkeskommune gratis sommerskole. I år ble tilbudet utvidet fra ett til tre kurs. Kursene er for elever som har avsluttet ungdomsskolen, elever på videregående skole og lærlinger i hele fylket.
Dette er ett av flere tiltak som Aust-Agder fylkeskommune iverksetter for å forebygge frafall og øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Ettersom Sommerskolen 2010 også tilbys til elever som går ut av ungdomskolene, er målet at dette kan være en måte å motivere elever som er lite motivert for å begynne på videregående skole. Frafall i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole, såkalte overgangssluttere, er også en viktig side ved frafallsproblematikken.
Sommerskole er en god mulighet til å være bedre rustet før neste skoleår og kommende eksamener.
Fagene som ble tilbudt ved Sommerskolen 2010 er matematikk, engelsk og studieteknikk. Flere elever mener det ville gått dårlig å ta opp igjen eksamen uten sommerskolen. De skryter av å ha fått veldig godt utbytte av sommerskolen. Men fortsatt er det ikke alle fylkene som gjennomfører sommerskolen, eller skippertakskurs som noen liker å kalle det. Det gjør at man mangler et effektivt virkemiddel for å forebygge drop-out.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg er enig med representanten i at en stor del av de som ikke gjennomfører videregående opplæring har problemer i enkeltfag og behov for mer støtte for å bestå disse.

Regjeringen har nylig lansert ”Ny GIV” (gjennomføring i videregående opplæring) som er en ytterligere skjerping av innsatsen for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Denne satsingen skjer i nært samarbeid med fylkeskommunene. Det er igangsatt en rekke tiltak fra nasjonale utdanningsmyndigheter, og det gjøres mye godt arbeid og tas også mange gode initiativ rundt om i fylkene for å øke gjennomføringen. Ett av de mange tiltakene som synes å ha god effekt for å hjelpe flere igjennom, er sommerskole, som representanten Ropstad peker på.

Jeg er i en tett dialog med fylkeskommunene for å intensivere satsingen mot frafall de kommende tre årene i ”Ny GIV”-prosjektet. I det samarbeidet blir det en sentral oppgave å finne fram til, og vurdere effekten av tiltak som kan bidra til å hjelpe den enkelte elev fram mot fullført og bestått videregående opplæring. Det er viktig at vi vurderer helheten i satsingen. Det er for eksempel viktig å utvide perspektivet til også å gjelde ungdomstrinnet og overgangen til videregående. I prosjektet vil søkelyset derfor også bli rettet mot denne ”kritiske” overgangen – i tillegg til at jeg vil utarbeide en egen stortingsmelding om ungdomstrinnet.

I revidert nasjonalbudsjett i 2009 ble det bevilget 35 mill. kroner til tettere oppfølging i videregående opplæring. Av disse ble 32 mill. kroner gitt som tilskudd til fylkeskommunene for å følge opp faglig svake elever på første trinn.

Rapporter fra fylkeskommunene viser stor bredde i de lokale tiltakene som er finansierte av midlene. Av overordnede tiltak vil jeg nemne utarbeidelse av tiltaksplaner, etterutdanningstilbud for rektorer, lærere og rådgivere, etablering av regionale rettledningsenter og samarbeid mellom ulike skoleslag. Noen fylke har valgt å styrke bemanningen med tolærerordning, ekstra gruppedeling og tilsetting av miljøarbeidere. Av individrettede tiltak kan nemnes identifisering, kartlegging og oppfølging av den enkelte elev både i grunnskolen og i videregående skole, styrking av skolehelsetjenesten, sommerskole, innføringskurs, innføringskurs for minoritetsspråklige elever, alternative læringsarenaer, praksisbrevordning og utvidet bruk av lærekandidatordningen. De fleste fylkene rapporterer at de har brukt en eller annen form for kartlegging av elevene sine læringsresultat i tillegg til fravær, også fra ungdomsskolen.

Bevilgningen ble ført videre i 2010. 35,5 mill. ble fordelte til fylkeskommuner for å medvirke til tettere oppfølging av elever med svake resultat.

Partnerskapet med fylkeskommunene skal legge til rette for en mer systematisk erfaringsutveksling mellom departement og fylkene, og fylkene imellom. De tiltakene som settes i verk på fylkesnivå vil være ulike og møte de utfordringer den enkelte fylkeskommune har. Etter min oppfatning er det ikke på det nåværende tidspunkt hensiktmessig å gjøre enkelt tiltak obligatorisk. Det viktige er å bidra til etablere partnerskapet og mobilisere mer ressurser til et målrettet arbeid for å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom en bred anlagt innsats hvor ulike virkemidler tas i bruk.