Svar
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Innledningsvis vil jeg påpeke at etter lov om helsetjenesten i kommunene skal kommunen blant annet sørge for allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning.
Jeg vil også minne om at den forskningsbaserte evalueringen av fastlegeordningen 2001-2005 konkluderer med at fastlegereformen i hovedsak har vært vellykket, selv om vi også står overfor en del utfordringer.
Når det er sagt, er jeg helt enig med representanten i at fire ukers ventetid på time hos fastlege er for lang tid selv om tilstanden ikke er akutt. I henhold til fastlegeforskriften
§ 7 skal fastlegen prioritere innbyggere på sin liste så fremt høyere eller lik prioritet av andre oppgaver, f eks øyeblikkelig hjelp, ikke er pålagt legen i eller i medhold av lov. Denne retten innebærer i praksis ”at det skal være mulig å få legetime hos fastlegen innen rimelig tid, samt å nå legekontoret gjennom telefon for rådgivning og forespørsler” (jf. fastlegeforskriften § 3). Det er imidlertid ikke nærmere spesifisert hva som skal vurderes som ”rimelig tid”. Spørsmål om eventuell maksimal ventetid forutsettes i dag å bli løst lokalt. Lokalt samarbeidsutvalg for fastlegeordningen (LSU), der kommunen og legene deltar med like mange representanter, er en egnet arena for dette.
Det går fram av Norges forskningsråds sluttrapport fra den forskningsbaserte evalueringen av fastlegeordningen at pasientenes tilfredshet økte fra 2001 til 2003 når det gjelder de fleste aspekter ved tilgjengelighet til allmennlegetjenesten. Selv om ventetid er ett av de aspektene ved fastlegeordningen pasientene er minst fornøyde med, er pasientene også når det gjelder ventetid mer tilfredse enn før innføringen av ordningen. Tall fra SSBs levekårspanel viste at det skjedde en signifikant reduksjon i gjennomsnittlig ventetid på ordinær legetime fra 8,3 til 7,2 dager fra 2001 til 2003.
Nyere forskning viser at gjennomsnittlig ventetid på time har fortsatt å gå ned, til 5,8 dager i 2005. Tall fra 2008 tyder på at ventetiden har stabilisert seg på dette nivået. Fra 1999 til 2008 ble median ventetid (antall dager før halvparten av respondentene har fått time) redusert fra 7 til 3 dager. Dette betyr både at flere får time relativt raskt, og at stadig færre må vente lenge på legetime.
En forutsetning for god tilgjengelighet til tjenesten, for fritt legevalg og trygghet for brukerne, er tilstrekkelig tilgang på personell. Legedekningen er antakelig den enkeltfaktor som har størst betydning for tilgjengelighet. Departementet har siden slutten av 1990-tallet arbeidet aktivt for å bedre rekruttering til og stabilitet i allmennlegetjenesten, og utviklingen har vært positiv de fleste steder. Da fastlegeordningen ble innført i juni 2001, var det 277 ledige fastlegehjemler, eller såkalte ”lister uten lege”. Disse listene blir betjent av vikarer (ofte korttidsvikarer), og over 200 000 innbyggere hadde plass på disse listene. Ved utgangen av fjerde kvartal 2010 var det 69 ledige fastlegehjemler, og i overkant av 46 000 innbyggere på disse listene.
Det er klart at legedekningen kan bli enda bedre, og dette er noe jeg og mitt departement har arbeidet kontinuerlig med gjennom mange år. Fra 1998 har det vært gitt tilskudd til en rekke stimuleringstiltak for å bedre rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegetjenesten i utkantkommuner (jf. Prop. 1 S (2009-2010) kapittel 762.
Den forskningsbaserte evalueringen av fastlegeordningen viste også at legekontorenes organisering av praksisen kan ha stor betydning for ventetid. Moderne teknologi gir nye muligheter for timebestilling som både reduserer ventetiden og avlaster telefonnettet. For eksempel tas nettløsningen www.timesammedag.no i bruk av stadig flere norske leger. Konseptet ble utviklet ved Kaiser Permanente i California for amerikanske allmennleger for å redusere ventetid, og har i løpet av få år fått stor utbredelse.
For øvrig vil jeg vise til oppfølgingen av St. meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, jf. Innst. 212 S (2009-2010), som slår fast behovet for styrking av kommunehelsetjenesten, herunder videreutvikling av fastlegeordningen. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med oppfølgingen og vil i høst legge frem høringsnotater om ny helse- og omsorgslov og om nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2014. Allmennlegetjenesten vil være tema i disse høringsnotatene.