Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1630 (2009-2010)
Innlevert: 27.08.2010
Sendt: 27.08.2010
Besvart: 06.09.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Mener helseministeren at behandlingstilbudet til barn med leddgikt er tilfredsstillende, og hva vil helseministeren gjøre for å sikre denne pasientgruppen et kvalitativt godt behandlings- og rehabiliteringstilbud?

Begrunnelse

Det fødes anslagsvis 100 barn i året her i landet som får diagnosen leddgikt. Ifølge Norsk leddgiktforbund er tilbudet til denne pasientgruppen langt fra godt nok, ettersom den siste avdelingen som var spesialtilpasset barn med leddgikt ble lagt ned i 2008.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg har i sakens anledning vært i kontakt med Helsedirektoratet som opplyser at tilbudet når det gjelder revmatologiske sykdommer hos barn og ungdom er regionalisert, slik at de fleste blir behandlet ved et regionsykehus. Alle landets regionsykehus har et spesialisert tilbud til denne gruppen. Ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, er det etablert Nasjonalt kompetansesenter for Barne- og Ungdomsrevmatologi (NAKBUR) som bl.a. har som oppgave å utarbeide og distribuere informasjon om behandling av barn og ungdom med revmatologiske sykdommer. NAKBUR drives av en koordinator og er tett knyttet til Seksjon for barne- og ungdomsrevmatologi. Det er etablert en nasjonal tverrfaglig referansegruppe med representanter fra alle de fire helseregionene.

Helsedirektoratet opplyser videre at etter omlegging av driften i 2008 er tilbudet til barn og ungdom med revmatologiske lidelser ved Oslo universitetssykehus videreført med uendret aktivitet, men med noe endret fordeling mellom innlagte, dagbehandlings- og polikliniske pasienter. Sengetallet ble redusert fra 14 til 10 i forbindelse med at det ble gjennomført en omorganisering der sykepleierne er ansatt i Barneklinikken, tilknyttet en post med tre fagenheter. Fagtilhørigheten for legene er fortsatt knyttet til Revmatologisk avdeling, der legene er ansatt. I forbindelse med reduksjonen i antall senger på heldøgnsposten ble antall plasser for dagbehandling økt.

Ved Oslo universitetssykehus var det 574 heldøgnsopphold i 2009. Plantallet var 600, tilsvarende aktiviteten i 2008. Antall dagbehandlinger var 397. Plantallet var 300. Aktiviteten hittil i år (slutten av august 2010) er 364 heldøgnsopphold og 266 dagopphold. I samme periode i 2009 var det 384 heldøgnsopphold og 249 dagopphold. Dersom en ser dagopphold og døgnopphold under ett, er antall behandlede om lag det samme i 2010 som i 2009.

Arbeidet ved Oslo universitetssykehus er organisert i en egen seksjon, Seksjon for barne- og ungdomsrevmatologi i Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, som er en del av Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi. Legene er organisert i Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, mens sykepleierne er ansatt i Barneklinikken, der pasientene er fysisk lokalisert når de er innlagt. Det er samarbeid med Ortopedisk avdeling når det er behov for barnerevmakirurgiske inngrep.

Helsedirektoratet viser til at å legge om driften fra døgn- til dagbehandling er en ønsket utvikling, og et resultat av bedret behandling, nye medikamenter og bedre oppfølging. Dette har også medført mindre behov for barnerevmakirurgi til barn og ungdom. Det er generelt ønskelig å redusere antall innleggelser og liggetiden for barn på sykehus.

Oslo universitetssykehus har regionansvaret for denne pasientgruppen i Helse Sør-Øst RHF. Oslo universitetssykehus mottar også noen pasienter fra de øvrige regionsykehusene, når disse finner det hensiktsmessig og riktig å viderehenvise pasientene for mer spesialisert behandling.

Jeg vil understreke at det er viktig at barn med kronisk sykdom får et godt tilbud. I Oppdragsdokument 2008 er det bl.a. understreket at rehabiliterings- og habiliteringsområdet skal prioriteres og styrket. Dette er fulgt opp også i Oppdragsdokument 2009. I Oppdragsdokument 2010 er det vist til at Helsedirektoratet har gitt ut en handlingsplan Habilitering av barn og unge, som også omhandler barn med kronisk sykdom, og at det forutsettes at de regionale helseforetakene følger opp tilrådningene i handlingsplanen.