Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1633 (2009-2010)
Innlevert: 30.08.2010
Sendt: 30.08.2010
Besvart: 06.09.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): I Her og Nå 10.08 kunne man høre at fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal vil nekte Hotell Union Øye å utføre et påbygg i samme stil som den eksisterende bygningen. Fylkeskonservatoren mener hotellets påbygg må utføres i moderne stil for ikke forvirre besøkene.
Bør det ikke være opp til eier/utbygger å bestemme stil og art for sin bygning, og synes statsråden det er greit at regelverket brukes for å legge føringer for/fremme bruk av enkelte stilarter?

Begrunnelse

Hotell Union Øye ønsker å utvide kapasiteten gjennom å bygge på hotellet. De ønsker å utføre påbygget i samme stil som eksisterende bygning. Fylkeskonservatoren mener nye bygg må bygges i moderne stil, og vil nekte et påbygg i gammel stil. Hotellets ledelse gjør det klart at et påbygg i moderne stil ikke vil bli bygget.
En utvidelse av hotellet vil kunne bidra til økt turisme, inntekter for reiselivsnæringen i distriktet og nye arbeidsplasser.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg vil ikke gå inn i enkeltsaker og ut i fra Riksantikvarens signaler er dette en sak som kan ende opp i miljøverndepartementet.
Saken reiser imidlertid grunnleggende prinsipielle spørsmål som er like gamle som kulturminnevernet. Hvordan tar vi hensyn til vår historiske bygningsarv ved restaurering og nybygg? Jeg imøteser denne debatten. Meningsbrytninger bidrar til økt bevisstheten rundt vår kulturminner.
I Norge har vi lang tradisjon for dette. Debatten om Nidarosdomens gjenreisning og restaureringen av Akershus slott bidro til flere kilometer avisdebatt, og opptok både lek og lærd på 1920- og 30-tallet. I etterkrigsårene bidro saneringspolitikken i de store byene til lignende høye temperatur med demonstrasjonstog og avisfeider.
I dag har kulturminnevernet riktignok bedre virkemidler for å stoppe uønsket ødeleggelse av kulturarv, men debatten om enkeltsaker som hotell Union på Øye vil ikke opphøre. Hotellet engasjerer og det er et godt tegn.
Det er uansett viktig at dette ikke blir en debatt om stil eller hva som er rett og galt. Hvert enkelt kulturminne krever sin analyse og sin løsning. Det finnes ingen fasit. De fleste gleder seg over glasspyramiden utenfor Louvre i Paris, men ikke alle ville lat seg begeistre like mye over en gjenreisning av Nidarosdomen i glass og betong. Harmoni og hensyn må uansett være stikkordet når vi behandler våre kulturminner.
Eier skal selvfølgelig få bestemme retningen på hvordan egen eiendom skal utformes. Riksantikvaren er ikke et estetisk politi, men forvalter av norsk historie. Men både plan- og bygningsloven og kulturminneloven gir stat og kommune mulighet til å styre utviklingen slik at hensynet til både fortiden og allmennheten blir ivaretatt på en god måte. Hvis det skulle åpnes for et tilbygg til det ærverdige gamle trehotellet har jeg full tillit til at man finner gode pragmatiske løsninger som ivaretar kulturarv og næring. Det har norsk kulturminneforvaltning tradisjon for.