Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1654 (2009-2010)
Innlevert: 01.09.2010
Sendt: 02.09.2010
Besvart: 09.09.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Kan statsråden love at regjeringen vil be om et WTO-panel i saken om EUs forbud mot salg av selprodukter, og hva er statsrådens vurdering av et redusert uttak av sel i et bærekraftperspektiv på kort og lang sikt?

Begrunnelse

EU vedtok 16. september i fjor en forordning om forbud mot handel med selprodukt. Ordningen skulle trå i kraft 20. september, men EU-domstolen har suspendert forbudet for partene i saken for domstolen. Forordningens endelige skjebne er derfor uklar.
I Canada feires suspensjonen som en seier, og den Canadiske regjeringen har besluttet å kreve WTO-panel, i følge en pressemelding fra 19. august -
I forbindelse med behandlingen av Stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk (St.meld. nr. 46 (2006-2009)), fremhevet en samlet næringskomite at:

"Komiteen understreker Norges rett til å høste de levende marine ressursene basert på hensynet til bærekraft og best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. Komiteen viser til at fangst av hval og sel er tradisjonsrike norske næringer og mener at et forsvarlig uttakk av sjøpattedyr har gunstige virkninger for den totale utnyttelsen av marine ressurser."

Nordlys meldte 31. august d.å, om at forskere frykter selinvasjon.
Dersom EUs forbud blir stående forsvinner et marked, samtidig som det etter hvert kan få ringvirkninger for handelen på verdensbasis.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Selfangsten er en av våre tradisjonelle fangstnæringer. Vi har fanget, og fanger fortsatt sel langs kysten vår og i ishavet, i Vestisen og i Østisen. Dagens forvaltning av de marine levende ressursene erkjenner betydningen av en helhetlig forståelse av det marine økosystemet. Det er et sentralt element ved overgangen til økosystembasert forvaltning å utnytte de forskjellige trinnene i næringskjeden på en slik måte at økosystemet gir størst mulig avkastning uten at dets funksjon eller struktur blir endret. Det betyr at vi ønsker å høste av arter som kan utnyttes kommersielt uten at økosystemets produksjon eller biologiske mangfold blir redusert.

Et redusert uttak av sel kan føre til økt vekst i bestanden. Samtidig vet vi at selen er en betydelig predator og til en viss grad en konkurrent til oss mennesker når det gjelder fiskebestandene i norske farvann. Når en bestand vokser utover sin naturlige størrelse og bæreevnen til økosystemet svikter, trer naturlige mekanismer inn, slik som sykdom og utvandring. I 1987 hadde vi, som kjent, en invasjon av grønlandssel langs kysten av Finnmark.

Fangst av grønlandssel i Øst- og Vestisen har de siste årene vært mindre enn kvotene som var satt. Av bestandshensyn har det ikke vært åpnet for fangst på klappmyss.

Fiskeri- og kystdepartementet har initiert betydelig forskning og overvåking for å følge med på bestandene og deres økologiske rolle. Dette gjøres både til havs og langs kysten.

EUs forbud mot omsetning av selprodukter trådte i kraft den 20. august, samtidig med en såkalt ”gjennomføringsforordning” som gir regler for hvordan unntakene i forbudet skal praktiseres. Dette forbudet er delvis suspendert inntil videre. Effekten av forbudet i dag er dermed usikker.

Norge og Canada konsulterer regelmessig om denne saken og jeg er godt kjent med den kanadiske beslutningen om at de, på et passende tidspunkt, vil be om at et panel i WTO ser på lovligheten av EUs forbud mot handel med selprodukter. Regjeringen har til løpende vurdering om den skal be om et WTO-panel i saken, og hva som evt. vil være det rette tidspunkt for et slikt skritt.