Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1678 (2009-2010)
Innlevert: 03.09.2010
Sendt: 06.09.2010
Besvart: 13.09.2010 av forsvarsminister Grete Faremo

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Det er nå gått mer enn 30 år siden de første norske FN-styrkene tjenestegjorde i Sør-Libanon. Spesielt de første årene var preget av mange farlige situasjoner som kunne oppleves som en betydelig belastning for den enkelte. Mange har derfor også slitt med ulike psykiske problemer i lang tid etter at tjenesten var avsluttet.
Er forsvarsministeren tilfreds med den oppfølgingen disse har fått i etterkant av tjenesten, eller burde forsvaret og samfunnet gjort mer for å følge disse opp på en profesjonell måte?

Begrunnelse

Det er de siste årene blitt godt dokumentert at FN-tjenesten i Libanon har påført enkelte betydelige senskader. For ca 30 år siden tjenestegjorde undertegnede som sersjant og lagfører i den norske FN-styrken i Sør-Libanon. I Libanon ble vi utsatt for mange krevende situasjoner. Som eksempel kan nevnes at i desember 1980 (kun få dager etter at jeg hadde fylt 20 år) ble patruljen jeg ledet utsatt for beskytning fra 30 - 40 meters hold i mørke. Jeg gav orde om å skyte tilbake for å treffe og etter ca. 75 min. var målet nedkjempet.
Selv om jeg aldri har hatt problemer med denne episoden eller andre episoder under FN-tjenesten vet jeg om flere som har fått problemer både under oppholdet i Libanon og etter hjemkomst til Norge. Støtten og oppfølgningen i ettertid fra Forsvaret og samfunnet har imidlertid vært lik null. Etter endt tjeneste ble den enkelte overlatt til seg selv uten noen som helst oppfølging. For flere har dette medført en alt for stor påkjenning. I laget som jeg var lagfører for er i dag 20 % døde. I troppen jeg tilhørte er ca 15 % døde. Dette var på tjenestetidspunktet stort sett soldater tidlig i 20-årene.
Jeg har ikke fullstendig oversikt over årsaken til disse dødsfallene, men konstaterer at dette er betydelig høyere enn gjennomsnittet i befolkningen.
I Afghanistan er det i dag norske soldater som også opplever store psykiske påkjenninger. Undertegnede er dessverre ikke overbevist om at Forsvaret og samfunnet er blitt vesentlig bedre til å håndtere og følge opp de senskadene dette kan gi. Svaret får vi om noen år.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 6. september 2010 med spørsmål fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter om oppfølgingen av de første norske FN-styrkene som tjenestegjorde i Sør-Libanon.

Den oppfølgingen som ble gitt personell fra de første styrkene i UN Interim Force in Lebanon understreker viktigheten av å få på plass en rekke nye tiltak på området. Det er blant annet innført en særskilt kompensasjonsordning for veteraner som har pådratt seg psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner i perioden 1. januar 1978 og frem til og med 31. desember 2009.

Forsvaret har også etablert et vesentlig forbedret system både for utvelgelse, helseundersøkelse, forberedelse, oppfølging ute, hjemkomst, samt rettigheter og ordninger siden 1970- og -80-tallet. Det pågår et kontinuerlig arbeid i Forsvaret for å videreutvikle systemet ytterligere. Departementet vil videre understreke at de aller fleste soldater kommer hjem med positive erfaringer, styrket kompetanse og gode minner. Samtidig er det aldri en garanti for at noen ikke vil få fysiske og psykiske skader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner.

Det er et samfunnsansvar å ta vare på personell som deltar i utenlandsoperasjoner. Et samlet Storting sluttet seg til Innst. S. nr. 298 (2008-2009) til St.meld. nr. 34 (2008-2009) ”Fra vernepliktig til veteran” Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner.

Regjeringen er kommet godt i gang med å utarbeide handlingsplanen for å følge opp og konkretisere ambisjonene og satsingsområdene i stortingsmeldingen. Arbeidet vektlegger forebyggende tiltak, kompetansebygging, samarbeid på tvers av sektorer, forskning og utvikling, samt handlinger som styrker anerkjennelsen av våre veteraner.

Tiltak som bygger opp under satsingsområdene i meldingen iverksettes også fortløpende. Et eksempel på dette er at Forsvarsdepartementet nylig bevilget penger til et forskningsprosjekt som har til hensikt å gi bedre innsikt i helse- og livssituasjonen til personell som har deltatt i ulike utenlandsoperasjoner.

Det er et klart mål for regjeringen at norske kvinner og menn som deltar i utenlandsoperasjoner i tjeneste for Norge skal være trygge på at de får god oppfølging før, under, og etter endt oppdrag.