Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1687 (2009-2010)
Innlevert: 07.09.2010
Sendt: 07.09.2010
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 13.09.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Kan finansministeren opplyse hvor mange pakker Posten får inn til forenklet fortolling i året, samt opplyse hva Postens fortjeneste (overskudd) er på tjenesten?

Begrunnelse

Fortollingsgebyret Posten tar ved forenklet fortolling gjør et varekjøp fra utlandet betraktelig dyrere dersom man overstiger grensen på 200 kroner eksklusive frakt. Det er derfor ønskelig å vurdere hvorvidt dette gebyret kunne vært redusert eller fjernet. Når kunden gjør mesteparten av jobben selv på nettet, burde ikke posten ha de store kostnadene ved dette. Det er også ønskelig å få vurdert om Postens arbeid i forbindelse med forenklet fortolling kunne vært gjort mer kostnadseffektivt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Ifølge Post- og teletilsynets postmarkedsstatistikk for 2008 hadde Posten i 2008 om lag 56 prosent av alle registrerte sendinger, i hovedsak pakker, som kom inn til Norge fra utlandet. Nest største aktør var Tollpost med om lag 21 prosent, etterfulgt av UPS med 18 prosent. Dette viser at pakkemarkedet i Norge er konkurranseutsatt. Fortjeneste og volum til forenklet fortolling anses som forretningssensitiv informasjon, og Posten opplyser at selskapet gir ikke offentlige opplysninger om dette med mindre tilsvarende også fremlegges fra Postens konkurrenter. Postens priser på fortollingstjenester for privatpakker omfattes imidlertid av kravene til kostnadsbaserte priser i konsesjonen, og er således underlagt Post- og teletilsynets kontroll med at konsesjonskravene oppfylles. Postens tilbud om forenklet fortolling ble innført i 2004 og innebar en halvering av prisen for kunden i forhold til tidligere løsning. Siden har volumene øket vesentlig år for år, noe som viser at løsningen har blitt tatt godt imot blant kundene. Det er i dag ytterst få som benytter den alternative løsningen å tollbehandle sendingen selv. Tilbudet om forenklet tollbehandling gjelder sendinger med vareverdi mellom 200 og 1000 kroner.

For kunden innebærer forenklet tollbehandling at han/hun:

• henter sendingen på sitt utleveringspoststed

• betaler avgifter (toll/mva) og forenklet tollbehandlingspris ved utlevering

• slipper å gjøre fortollingen selv og oppgi fødselsnummer til Tollvesenet

• slipper annet forsinkende ekstraarbeid

For Posten innebærer forenklet tollbehandling i hovedtrekk følgende arbeidsprosesser:

• Ankomsthåndtering og registrering av sendingen

• Føring i pliktig tollagerregnskap overfor Tollvesenet

• Innkreving av toll/mva fra kunden ved utlevering av sendingen

• Innbetaling av toll/avgift til Tollvesenet

Dersom kunden velger å fortolle selv via Tollvesenets fortollingsløsning (som kan gjøres via Tollvesenets nettløsning), må han/hun kontakte Postens kundeservice og sende inn dokumentasjon på at fortolling er foretatt før Posten kan utlevere sendingen. Dette er dokumentasjon Posten må innhente ifølge sine plikter overfor Tollvesenet. Denne løsningen innebærer alt i alt merarbeid for Posten sammenlignet med den forenklede tollbehandlingen. Dette i form av registrering av at sendingen fortolles av kunden selv og innhenting og dokumentasjon av at fortolling er foretatt. Prisen er likevel den samme som forenklet tollbehandling, kr 110. Jeg er enig med Posten Norge AS i at det må være like forhold for konkurrenter som deltar i det samme markedet, og at så lenge Postens konkurrenter ikke gir opplysninger om fortjeneste og volum ved tollforsendelser, kan man ikke stille krav til Posten om å gjøre det heller. Det stilles imidlertid krav til kostnadsbaserte priser for disse tjenestene i Posten, og så lenge Post- og teletilsynet fører tilsyn med prisene, mener jeg at vi har tilstrekkelig kontroll med at prisene ikke er for høye. Når vi har en tollov som stiller krav om at det skal svares toll til statskassen etter bestemmelsene i loven, må det følge av dette at det er behov for en annen behandling for sendinger fra utlandet enn for sendinger som kommer fra Norge. I den grad dette fører til kostnader for den som skal håndtere sendingene, må det kunne stilles krav om at kostnadene for dette arbeidet skal dekkes.