Skriftlig spørsmål fra Henning Skumsvoll (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1691 (2009-2010)
Innlevert: 07.09.2010
Sendt: 08.09.2010
Besvart: 20.09.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Henning Skumsvoll (FrP)

Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): I følge DN 07.09.10 vil myndighetenes målsetning om 200 000 elbiler innen 2020 medføre økt kraftbehov og nødvendige oppgraderinger av nettet.
Kan statsråden gjøre rede for hva slags plan regjeringen har for å imøtekomme det økte kraft- og effektbehovet, samt en vurdering av hvilke kostnader dette kan påføre strømkundene på nettsiden?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Transportsektoren er en av de største kildene til utslipp av klimagasser i Norge. Elektrifisering av veitransport kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Samferdselsdepartementet satte derfor i 2008 ned en ressursgruppe ledet av EnergiNorge for å utarbeide en handlingsplan for elektrifisering av veitransporten. Ressursgruppen anbefaler at man har en ambisjon om at andelen ladbare biler skal utgjøre 10 prosent i 2020. Regjeringen har så langt ikke satt et tallfestet mål for andel elbiler, men jeg antar at målsetningen representanten viser til er knyttet til denne handlingsplanen.

Som et ledd i arbeidet med elektrifisering av veitransporten har Samferdselsdepartementet i samarbeid med Sveriges Näringsdepartement nedsatt en svensk-norsk arbeidsgruppe som skal lage en plan og gi råd fortløpende om hvordan en felles infrastruktur for ladbare biler kan utvikles.

Når det gjelder kraftsystemet mener jeg det er viktig å påpeke at det er en stor grad av usikkerhet knyttet til utviklingen på dette området. Dette gjelder både med hensyn til omfanget av elektrifiseringen, utviklingen over tid, og teknologiutviklingen. Selv om elektrifisering av veitransport må inngå som et premiss i den langsiktige satsningen, er det vanskelig nå å si noe absolutt om hvilke krav dette vil stille til kraftsystemet.

Nettselskapene er ansvarlige for å bygge ut infrastrukturen slik at den til enhver tid er i stand til å møte etterspørselen for overføring av elektrisitet. På kort sikt vil vi trolig se en gradvis innfasing av ladbare biler. Den lokale områdekonsesjonæren er ansvarlig for å sørge for at nettet kan håndtere dette.

På lengre sikt kan omfattende elektrifisering også få betydning for overliggende nett. Statnett har som systemansvarlig det overordnede ansvaret for å sikre momentan balanse mellom forbruk og produksjon, og for å sørge for tilfredsstillende leveringskvalitet. Videre stilles det krav til koordinerte kraftsystemsutredninger i regional- og sentralnettet. Kraftsystemutredningen skal blant annet beskrive framtidige overføringsforhold og forventede tiltak og investeringer, og hva som er av betydning for utviklingen av kraftsystemet i utredningsområdet.

Framtidas kraftsystem må være i stand til å imøtekomme nye typer behov og utfordringer. Dette gjelder blant annet i forbindelse med klimamål, fornybarsatsning, og elektrifisering av veitransporten. Utviklingen av smart grids kan utgjøre et viktig virkemiddel i møtet med disse utfordringene. Formålet med smart grids er å bidra til et miljøvennlig og effektivt energisystem som gjennom bruk av teknologi er i stand til å integrere ulike aktørers behov og atferd på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte. Olje- og energidepartementet støtter derfor et prosjekt i regi av IEA som utvikler et veikart for smart grid teknologi. Elektriske biler vil utgjøre en del av dette arbeidet.

I sommer deltok jeg på Clean Energy Ministerial i Washington, hvor jeg blant annet ga min støtte til prosjektet International Smart Grid Action Network (ISGAN). Jeg er også kjent med at det i sommer ble opprettet et norsk kompetansesenter for smart grids. Et av formålene med senteret er å bidra til økt samspill mellom ulike aktører i utforming av nettsystemet, og det er en bred deltagelse, blant annet fra ulike nettselskap.